Elbil på bygda?

Abstract

Hvilket potensial har elbiler på bygda? For å besvare dette har vi innhentet empiri fra 200 tilfeldige personer og intervjuet fire elbileiere. Vi har brukt Sogndal som case i denne oppgaven, og omhandler kun helelektriske biler, heretter kalt elbiler. Fokus på klimaendringene gjør at flere nasjoner tar grep for å minske klimagassutslippene. I Norge satses det blant annet på elbiler som et tiltak for lavere klimagassutslipp, og en rekke elbilinsentiver er opprettet for at folk skal kjøpe og bruke elbil. De statlige insentivene er et virkemiddel for å nå Stortingets mål om at elbiler og ladbare hybrider innen 2020 skal utgjøre ti prosent av personbilparken. Dette har fungert bra, da Norge er ledende i verden på antall elbiler i forhold til antall innbyggere, og det finnes i dag over 27 000 elbiler på norske veier. Flertallet av disse finnes i byene, mens elbiler er lite utbredt på bygda. Vi ønsket å undersøke dette nærmere og vår problemstilling, med underproblemstillinger, er: Hvilket potensial har elbil på bygda? • Hva er holdningene til beboere på bygda til bruk og kjøp av elbil? • Hva er erfaringene til beboere på bygda med bruk og kjøp av elbil? Vi har samlet inn datamateriale ved å gjennomføre én spørreundersøkelse og tre intervjuer. Spørreundersøkelsen gjennomførte vi på Sogningen storsenter i Sogndal, på tre ulike ukedager til forskjellig tidspunkt. Undersøkelsen som tok for seg holdninger til elbil inneholdt ti spørsmål. Til sammen svarte 200 personer på undersøkelsen, hvilket utgjorde en svarprosent på 38. For å belyse den andre underproblemstillingen, gjennomførte vi tre intervjuer med til sammen fire elbileiere fra distriktet Indre Sogn. Gjennom intervjuene ønsket vi å kartlegge erfaringer med kjøp og bruk av elbil. Som en huskeliste hadde vi på forhånd utarbeidet noen spørsmål til intervjuene. Intervjuobjektene hadde forskjellige erfaringer med elbiler, og vi fikk et bredt spekter av erfaringer med elbil på bygda. I tillegg gjennomførte vi testkjøring med demobilen Nissan Leaf, lånt fra Nissan Førde, slik at vi fikk egne erfaringer med elbil (se boks 4, side 61). Vi gjennomførte tur både til Bergen og Førde, samt småkjøring i eller nært Sogndal sentrum. Resultater fra vår spørreundersøkelse viser at rekkevidde går igjen som en negativ faktor, mens nær 90 prosent av respondentene ser på elbil som miljøvennlig. Undersøkelsen hadde et flertall av respondenter som hadde verken positiv eller negativ holdning til elbil, med et relativt ungt utvalg. Resultatene fra intervjuene viser at de intervjuede elbileierne kjøpte elbil på grunn av Sammendrag Elbil på bygda? HiSF – Vår 2014 iv kostnader ved forbruk, nysgjerrighet og utseende. Miljø var ikke en faktor ved kjøp. Alle fire bruker bilen til jobb og skole, samt diverse andre turer. Elbilene fungerer, etter vår oppfatning, som bil nummer én i hverdagen. De intervjuede ønsker en forbedring av elbilene og ladesystemet, men de kan likevel tenke seg å kjøpe elbil ved neste bilkjøp. Det empiriske materialet gir grunnlag for å trekke fram fem dimensjoner som er viktige for elbilbruk på bygda: rekkevidde og lading, økonomi, miljø, daglig bruk og elbil som fullverdig transportmiddel. At mange synes elbil har kort rekkevidde mener vi kommer av at rekkevidden på én lading sammenliknes med kjørelengden til en fossil drivstoffbil ved én tank. Ønske om flere hurtigladere tolker vi som at det er ønskelig å ha mulighet for lengre turer med elbil, og som en følge vil tilfeller av rekkeviddeangst reduseres. Skepsis til rekkevidden og liten tilgang til hurtigladestasjoner tror vi er bakgrunnen for at flertallet fra spørreundersøkelsen synes elbil er best som bil nummer to. Elbil mener vi blir brukt i hverdagen av økonomiske grunner, og spiller en viktig rolle ved kjøp og bruk av elbil på bygda. Det er delte syn blant elbileiere om elbilen er miljøvennlig, mens de uten elbil er mer samstemt i at elbil er miljøvennlig. Dette mener vi har bakgrunn i ulik kunnskap om elbilers livsløp. Kjøreegenskaper og komfort i en elbil mener vi ikke er til hinder for bruk av elbil, da vi med bakgrunn i egne erfaringer og uttalelser fra intervjuobjektene tolker det som at elbiler har lik komfort og kjøreegenskaper som en tradisjonell drivstoffbil. Med forbehold om at man har erfaringer og er kjent med bilen, kan elbil regnes som et fullverdig transportmiddel til hverdagsbruk. Holdningene til elbil blant beboere i Sogndal er gjennomgående nøytrale, elbileiernes erfaringer er gjennomgående positive med vilje til å kjøpe elbil også neste gang og 26 prosent av respondentene fra spørreundersøkelsen er tilbøyelige til å kjøpe elbil ved neste bilkjøp. Med bakgrunn i disse resultatene konkluderer vi med at kjøp og bruk elbil har et potensial på bygda.