| dc.description.abstract | Denne oppgaven undersøker den opplevde sikkerhetskulturen ombord norske seildrevne skoleskip. Forskningsspørsmålene er hvordan sikkerhetskulturen oppleves ombord, og hvordan denne er sammenlignet med opplevd sikkerhetskultur ombord i den norskkontrollerte tankflåten. Forskjeller i arbeidsforhold ombord på de to ulike typene skip og internasjonale krav og retningslinjer er beskrevet. Relevante teorier om sikkerhetskultur er gjennomgått og sett i lys av driften av seilskip og tankskip. Oppgaven er basert på kvantitativ metode. Spørreundersøkelser ble sendt ut til seilskipene, og svarene ble sammenlignet med eksisterende datamateriale fra tidligere forskning. Datamaterialet ble analysert i SPSS, hvor en komponentanalyse ble utført. Fire underliggende dimensjoner ble identifisert: Trening og opplæring, oppfatning om nærmeste leder, arbeidsmiljø og eierskap til arbeidet, samt tilbakemelding på rapportering. Resultatene viser signifikante forskjeller mellom seilskip og tankskip i to av disse dimensjonene. Mannskap på tankskip har en høyere oppfatning enn mannskap på seilskip av at nærmeste leder går foran med et godt eksempel i sikkerhetsarbeidet. Mannskap på seilskip har en høyere oppfatning om arbeidsmiljø og eierskap til eget arbeid. I resultatene kommer det også fram at mannskap på seilskipene rapporterer om varierende praksis om i hvor stor grad risikoanalyser gjøres i forkant av farlige operasjoner. Vi konkluderer med at undersøkelsen er for liten til å si noe konkret om opplevd sikkerhetskultur ombord på seilskip, men ingen resultater indikerer at sikkerhetskulturen ikke er god ombord. En anbefaling ut i fra resultatene er at årsaken til oppfatningen om at nærmeste leder ikke går foran med et godt eksempel, samt varierende bruk av risikoanalyser, bør undersøkes av seilskipsrederiene, og eventuelle tiltak iverksettes. | nb_NO |
