| dc.description.abstract | Mange av hageplantene som før var vanlige blir i dag ofte erstattet med mer moderne planter. Mye av variasjonen og det genetiske mangfoldet står i fare for å forsvinne, og det er derfor viktig med både kartlegging og bevaring for å sikre at denne delen av kulturarven ikke går tapt. Historiske stauder og roser har vært kartlagtover hele landet, men på Vestlandet, og særlig i rurale strøk, er kunnskapen mangelfull, noe som gjør dette til et interessant studieområde. I denne oppgaven er Stryn kommune valgt som kartleggingsområde.
Et annet sentralt spørsmål er hvordan man kan sikre at bruken av de gamle hageplantene blir videreført. En god løsning kan være etablering av lokale plantesamlinger i samarbeid med institusjoner, for eksempel sansehager for personer med demens. Stryn sjukeheim er valgt som case for denne delen av oppgaven.
I oppgaven stilles følgende spørsmål: Hvilke hageplanter var vanlige i Stryn kommune før 1950? Hvilke av disse plantene egner seg i en sansehage for personer med demens? Hvordan kan man kombinere tradisjonelle og moderne arter for å få til et lettstelt anlegg?
Kartlegging ble gjennomført i to områder i kommunen: Nordsida og Oppstryn. Registreringsarbeidet bestod i å ta notater fra intervju med hageeier under vandring i hagen. Planter som kunne dateres tilbake til før 1950 ble registrert og fotografert. Totalt ble det registrert 129 forskjellige arter. Mange av de mest vanlige på landsbasis er også vanlige i Stryn, og også plantenes opprinnelse og måten å skaffe seg planter på ser ut til å følge kjente mønstre. Som ellers i landet har byttekulturen stått sterkt, og de gamle bondestaudene finnes i de fleste hagene.
Samtlige registrerte arter ble vurdert med hensyn til hvor godt de egnet seg i en sansehage. Følgende kriterier er lagt til grunn for utvelgelsen: Planter som: - er gamle og velkjente; - gir frodighet og variasjon; - gir variasjon i duft, smak og farger gjennom årstidene; - tiltrekker seg insekter og fugler; - er tilpasset klimatiske forhold. I tillegg er PLANTEARVEN-planter prioritert, men det er lagt vekt på å unngå giftige eller tornete planter. I tråd med grøntanleggbransjens anbefalinger for å redusere problemet med hagerømlinger, er svartelista arter utelatt. Hagen er planlagt med tanke på at det skal være plass til ulike aktiviteter, både faste og spontane, med en sti som leder beboerne innom de ulike områdene.
Mange av de gamle hageplantene viste seg svært godt egnet til å vokse i en sansehage for demente, og samarbeid mellom offentlige institusjoner og lokale hagelag kan derfor være en god løsning for å ivareta lokale arter. Slike samlinger vil være interessante ut fra et lokalhistorisk perspektiv, men også av biologisk betydning siden hageplanter som har vist seg hardføre gjennom lang tid kan ha egenskaper som mangler hos mer moderne sorter.
Selv om artene ble satt sammen for å representere den lokale plantearven, ble de først og fremst valgt for å kunne spre glede og vekke minner hos personer som lider av demens. Jeg håper derfor tegningene kan være til inspirasjon for Stryn kommune i arbeidet med oppgradering av uteområdet tilknyttet demensavdelinga. | nb_NO |
