| dc.description.abstract | Vi vil gjennom denne oppgaven se på hvordan fjellførere arbeider med risiko og hvordan
sikkerhet blir ivaretatt på føringsturer. De siste årene har man sett en økning både innen
naturbasert turisme og nye friluftsaktiviteter. Fjellførere skal være eksperter på ferdsel i alpint
terreng og det vil derfor være naturlig for oss å undersøke denne gruppen. For å begrense
oppgavens omfang har vi kun valgt å forholde oss til føringsturer som krever klatring.
Under innsamlingen av empiri har vi benyttet oss av en kvalitativ forskningsmetode. Vi har
valgt å gjennomføre intervjuer med tre fjellførere fra forskjellige steder i landet. Som et
hjelpemiddel under intervjuene utarbeidet vi en intervjuguide i forkant av intervjuene. Denne
ble laget på bakgrunn av aktuell, innsamlet teori. I etterkant av intervjuene har vi sett på
informasjon vi har fått gjennom de tre kvalitative intervjuene, for så å knytte dette opp mot
relevant teori.
Teorien vi har forholdt oss til består i hovedsak av tidligere forskning, både rundt temaet
generell risiko innen friluftsliv og lederrollen i friluftsliv. I forbindelse med lederskap i
friluftsliv så vi også på hvordan det er mest hensiktsmessig å kommunisere med gruppen.
Dette ble også sett opp mot Produktkontrolloven (1976) og Internkontrollforskriften.
På bakgrunn av dette har vi kommet frem til at våre respondenter hele tiden arbeider for å
ivareta sikkerheten ved å minimalisere risiko. Vi har fått inntrykk av at fjellførerne er
inneforstått med at det å arbeide i fjellet alltid vil innebære en viss grad av risiko. Ved å ha
kjennskap til denne risikoen, kan førerne redusere risikonivået slik at det blir akseptabelt.
Svarene vi fikk viste at dette ble gjort ved å ha god margin på det man arbeider med, inneha
oppdatert kunnskap og opprettholde en god kommunikasjon med gjestene. | nb_NO |
