| dc.description.abstract | Etter hendelsen 22.juli 2011, ble det rettet fokus mot nødetatenes krisehåndteringsevne. 22.juli-kommisjonen mener at læringsutbyttene etter øvelser ikke har vært tilstrekkelige.
For å kunne nyttiggjøre seg av læringsutbyttene kreves det et systematisk arbeid gjennom hele øvelsesprosessen. Denne oppgaven baserer seg på metodene intervju og dokumentstudie. Kartleggingen handlet om samarbeidet mellom nødetatene i Karmøy og Haugesund kommune mot Fylkesammen i Rogaland, og i hvilken grad de jobber systematisk i samvirkeøvelser.
Hovedfunnene i denne oppgaven er: Læringspunkter gjentar seg etter samvirkeøvelser. Fylkesmannens rolle blir tolket på flere måter. Liten variasjon i øvingsform. Politiet stiller ikke opp med reelle ressurser, dette fører til rollemisforståelser. Etterarbeid er nedprioritert hos nødetatene. Oppfølging og forbedring skjer internt ved etatene. Utskiftning av personell fører til brudd på kontinuitet i beredskapsarbeidet Fylkesmannens ressurser samsvarer ikke med ansvarsområdet.
Det blir gjort mye bra arbeid både hos Fylkesmannen og nødetatene, men resultatene viser til et lite tilfredsstillende systematisk arbeid i samvirkeøvelser. Det er mest synlig i etterarbeidet.
Fylkesmannens rolle kan styrkes gjennom å åpne kommunikasjonskanaler med nødetatene, tildele mer ressurser og arbeide med kontinuerlige forbedring i samvirkeøvelser. Dersom Fylkesmannen får en slik rolle, får nødetatene større utbytte av samvirkeøvelsene, og læringspunktene fra øvelser blir bedre utnyttet.
I beredskapsarbeidet er økonomi, underbemanning, utskifting av personell og manglende virkemidler til Fylkesmannen de hindringene som er mest fremtredende. | no_NO |
