Registreringsboken for dekkskadetter og matroslærlinger

Abstract

Tittel for oppgave var ”Registreringsboken for dekkskadetter og matroslærlinger.” Problemstillingene var: 1. ”Hvordan er oppfatningen av Registreringsboken for Dekkskadetter og Matroslærlinger (RDM) i det praktiske liv om bord på offshorefartøyer?” 2. ”Hvordan stiller næringen seg til å erstatte RDM med et nytt elektronisk opplæringsverktøy?” Det ble gjennomført en spørreundersøkelse som rettet seg mot dekkskadetter og opplæringsansvarlige om bord på offshorefartøyer. En sekundærundersøkelse med intervjuer ble gjennomført der man intervjuet representanter fra sjøfartsnæringen. Sjøfartsdirektoratets databaser for D3 sertifikater (sertifikatet man søker om etter fullført opplæring gjennom RDM) i 2011 ble også gjennomgått for å få et overblikk over antall søkere og antall avslag som skyldes RDM. Det ble konkludert med at RDM oppfattes som utdatert på en del punkter, men at den er grei å ha som veiledning i opplæringen. Mange seilende er også av den oppfatning at en del søkere får avslag på søknaden om D3 sertifikat på grunn av misforståelser ved RDM, og at den reelle opplæring oppnås gjennom arbeidsoppgaver og veiledning fra andre om bord. Konklusjonen etter databasesøkene tyder det på at det ikke er spesielt mange som får avslag der RDM er eneste avslagsgrunn. Det kan tenkes at denne oppfatningen henger igjen fra tidligere siden Sjøfartsdirektoratet hevder de var mer rigid i tolkningen av regelverket knyttet til sertifikatsøknader før 2007. Videre stiller flertallet av respondentene og intervjuobjektene seg positive til et nytt elektronisk opplæringsprogram. De mener opplæringen vil bli lettere, og at et elektronisk opplæringsprogram med tettere oppfølging vil kunne redusere antall avslag for førstegangssøkere.