Et studium av styring av finansiell risiko i tre av rederiene i Haugesunds- og Sunnhordlandsregionen

Abstract

Denne oppgavens hensikt er å belyse tre rederiers praksis for styring av finansiell risiko. Den vil med en kvalitativ tilnærming belyse rederienes eksponering og håndtering av finansiell risiko i form av valuta, renter og prisrisiko på råvare. Oppgaven vil også belyse hvilke motiver rederiene har for styring av finansiell risiko. De tre rederiene som er valgt for undersøkelsen er Eidesvik Offshore ASA, RG Hagland og North-Sea Container Line AS. Gjennom intervju med representanter fra de tre rederiene har jeg kommet fram til at alle rederiene er eksponert mot finansiell risiko, men i ulik grad. Alle tre rederiene er eksponert mot valutarisiko som følge av at hoveddelen av inntektene er i utenlandsk valuta. Denne risikoen blir håndtert ved naturlig sikring og derivater av Eidesvik og RG Hagland. NCL har valgt å bære valutarisiko selv. Eidesvik og RG Hagland er også eksponert mot renterisiko, NCL har derimot unngått denne risikoen ved å være selvfinansiert. Både Eidesvik og RG Hagland styrer renterisikoen i hovedsak ved bruk av swap-avtaler. Eidesvik bruker også opsjoner for å styre renterisikoen. Bunkersolje er den råvaren rederiene er utsatt for prisrisiko på. Eidesvik har unngått denne risikoen ved å velte den over på kunden. RG Hagland og NCL har delvis overført risikoen til kundene ved å forhandle fram bunkersklausuler i kontraktene med sine kunder. Motivene for gjennomføring av sikring synes å avhenge av rederienes eierstruktur og bedriftsform. De tre rederiene kan betraktes som familierederier, noe som trolig innvirker på rederienes sikringsstrategier. Eidesvik er børsnotert og har derfor også andre motiver for å styre finansiell risiko, men er likevel påvirket av at familien Eidesvik er sterkt representert som både eiere, medlemmer av styret og ledere av rederiet. Eidesvik og RG Hagland sier at deres motiv for å sikre er for å skape mer forutsigbare kontantstrømmer. Oppgaven gir en innsikt i praksis i de tre rederienes håndtering av finansiell risiko. Av det som er kommet fram i undersøkelsen vil en se tendenser av hos andre rederier. Det vil være interessant for fremtidige undersøkelser å belyse dette ved en kvantitativ undersøkelse som har et større utvalg og som kanskje fokuserer sterkere på en av risikogruppene.