Risiko og barrierer tilknyttet lagret energi til fremdrift av passasjerskip

Abstract

I desember 2011 delte Innovasjon Norge ut 18,5 millioner kroner til et felles demonstrasjons- og utviklingsprosjekt for utvikling av lagringsteknologier for elektrisk fremdrift av skip i kystnære områder. Batteriteknologi har hatt en hurtig utvikling de siste årene og muligheter for ren batteridrift er nå aktuelt. En slik miljøvennlig løsning kan være verdiskapende, da fremtidige miljøkrav kan begrense dagens skipsfart. Denne rapporten skal bidra til å beskrive risikobildet ved bruk av batteridrevne ferger. Det er vurdert risiko tilknyttet både 2.- og 3. generasjons batterier, da disse batteriene representerer ulike egenskaper og dermed ulik grad av risiko. Arbeidet skal altså bidra til å danne beslutningsgrunnlag for valg av batteritype, med bakgrunn i hvilke batterier som representerer lavest risiko. Rapporten vil også belyse hvilke barrierer som bør eksistere på passasjerskip som bruker lagret energi til fremdrift av skip. Det er utført to grovanalyser; en på 2. generasjons batterier og en på 3. generasjons batterier. For å samle inn tilstrekkelig informasjon til å utføre grovanalysen ble det gjennomført forskjellige typer intervjuer, samt studert i bøker og på internett rundt emnet. Den viktigste forskjellen mellom de to batteritypene er at elektrolytten til 2. generasjons batteriet er laget av organisk materiale, mens elektrolytten til 3. generasjons batteriet er laget av uorganisk materiale. Grovanalysene viser at begge batteritypene er egnet som lagringsteknologi for fremdrift av passasjerferger. Risikobilde forteller likevel at 3. generasjons batteriet er å foretrekke fremfor 2. generasjons batteriene, da de representerer noe lavere risiko. Den største grunnen til dette er at 3. generasjons batteriet ikke kan avgi brann- og eksplosjonsfarlige hydrokarbongasser ved varmeutvikling. Barrierene som er anbefalt at er til stede på passasjerskipene og som skal bruke denne teknologien til fremdrift, er relativt like som de som eksisterer på passasjerferger per dags dato. Det vil si at infrastrukturen og rutiner om bord ikke trenger å gjennomgå store forandringer ved endring av fremdriftsmetode.