Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorJensen, Henrik Brurås
dc.contributor.authorEigeland, Cato
dc.date.accessioned2008-10-23T11:27:16Z
dc.date.issued2006
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/151612
dc.description.abstractEtter at halon ble forbudt som slokkemiddel, er det CO2- anlegg som står for majoriteten av slokkesystemene for maskinrom. I samarbeid med Vassnes Elektro og Westcon ønsker vi å se nærmere på punktslokking med N2 kombinert med vanntåke som en erstatning for CO2 anlegg. I denne rapporten beskrives forsøk vi har gjennomført for å sammenligne branntekniske egenskaper hos de to gassene, begge i kombinasjon med vanntåke. Vi skiller ikke mellom størrelser på maskinrommene, da vi forutsetter at krav til romfylling er tilfredstilt. Erfaring viser at de fleste branner er pøl og/eller sprutbranner som starter nederst i maskinrommet, altså i hoved- eller hjelpemotor. Rommet som ble brukt var standard ISO- rom, som har et volum på ca 21m³. Tennkilden var dieselsprut på et varmt element som holdt i underkant av 500 °C. Forsøkene ble utført med to vanntåkedyser med forskjellig dråpestørrelse. Vanntåkedyse 1 var en ”upright” dyse som kun krevde vanntrykk. Den andre dysen, vanntåkedyse 2, krevde både vann og lufttrykk. Dette for å knuse dråpene mest mulig, og gav en vesentlig finere tåke enn vanntåkedyse 1. Disse ble kombinert med henholdsvis N2 og CO2, hver for seg. Både gassen og vanntåke var strategisk plassert over varmeelementet, ca 1,8 meter over det kritiske punktet. Fire termoelement var plassert i rommet. Ett av dem var montert direkte på varmeelementet, de tre resterende i forskjellige høyder i rommet. Dieselen ble sprutet ut ved varmeelementet i en tåkeliknende spray. Under forsøkene så vi at det var ingen vesentlig forskjell mellom N2 og CO2 når vi brukte vanntåkedyse 1, som gav forholdsvis store dråper i vanntåken. Ved CO2 var temperaturmålingene nærmest varmeelementet det høyeste i hele rommet, men med N2 var temperaturen i taket den høyeste, og temperaturen faller noe fortere. Da vi benyttet vanntåkedyse 2 i forsøk 3 og 4, var det større forskjeller mellom N2 og CO2. Ved CO2 fikk vi en høyere temperatur i rommet ved alle målepunkter, høyest målte er nærmest taket, 700 ºC. Termoelement 3, som henger nærmest sylinderen utenom det som er påmontert, hadde temperaturer som oversteg 400 ºC. Ved bruk av N2 holdt alle temperaturene seg stabilt lavt, utenom målpunktet nærmest taket som var i under 600 ºC. Under forsøkene sank temperaturen likt for begge gassene. Det økonomiske aspektet ved å bruke N2 i stedet for CO2 er vanskelig å ta stilling til. Hvert enkelt anlegg må dimensjoneres for sitt bruk, men at N2 har en høyere pris per kilo og man er avhengig av mer N2 enn CO2 gir en ikke ubetydelig kostnadsøkning. Vi håper at resultatene fra våre forsøk vil hjelpe med å ta en beslutning på hvilken gass som fungere best fra et brannteknisk ståsted.en
dc.format.extent1400014 bytes
dc.format.mimetypeapplication/pdf
dc.language.isonoren
dc.subjectBrannen
dc.subjectIngeniøren
dc.titleNitrogenbasert slokkesystem for brann i maskinromen
dc.typeBachelor thesisen


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel