| dc.description.abstract | Dagens industrialiserte samfunn stiller store krav til menneskelig atferd. En feilhandling hos en enkeltperson kan få katastrofale konsekvenser, ikke bare for personen selv, men også for kollegaer, miljø og organisasjon. Det er derfor viktig å innføre en sikkerhetskultur hvor prosedyrebrudd ikke aksepteres og at alle ansatte viser en atferd som bidrar til en sikker arbeidsplass.
I HMS-plakaten, som er det øverste styrende HMS-dokumentet ved Statoil Kårstø, er det stor fokus på holdninger og menneskelig atferd. Nullvisjonen, null skade på mennesker og miljø samt null ulykker eller tap, er bærebjelken i Statoils HMS kultur. Ettersom Statoil Kårstø ikke har oppnådd nullvisjonen, er formålet med prosjektet å kartlegge om hovedårsaken til dette skyldes risikoatferd. Videre blir tiltak for å redusere risikoatferd foreslått. Metodene som blir brukt er søk i Pride Synergi fra 2000-2003, søk i granskingsrapporter fra 2002 og rapport fra Du Pont utført i januar 2003. Alle kildene viser at risikoatferd er den største årsaken til ulykker ved Statoil Kårstø.
Før arbeidet med å finne trender til årsaker i Pride Synergi, ble det utført intervju med et utvalg driftsledere. Dette for å kartlegge i hvilken grad registrering av ”Rapport om uønsket hendelse” (RUH) i Pride Synergi, ble utført i henhold til WR 0015 ”HMS-data og uønskede hendelser”. WR 0015 er Statoilkonsernets eget minstekrav for hvilke uønskede hendelser som skal rapporteres. Resultatene viste at Statoil Kårstø har ikke egne formelle rutiner for registrering og rapportering av uønskede hendelser, slik som WR 0015 setter krav til. Samtidig er driftsledernes kjennskap til prosedyren utilstrekkelig. Uten felles retningslinjer for registrering og kjennskap til disse, er det manglende kontroll over hva som skal registreres i Pride Synergi. Risikoatferd som årsak til ulykker, kan dermed være en enda større årsak enn det som er registrert i Pride Synergi i dag.
Det ble utformet et spørreskjema for å kartlegge organisasjonens oppfatning av risikoatferd på arbeidsplassen og deres forslag til forbedringer. Spørreskjemaet ble distribuert til et tilfeldig utvalg i områdene Øst, Prosess, Ytre og Net 1. Kartleggingen viste hvilke forbedringsområder som fantes, og bidro til å involvere hele organisasjonen i prosessen med å forbedre sikkerhetsnivået. Fremtidige HMS-tiltak har, med denne involveringen av ansatte, bedre mulighet for å bli godt mottatt og få effekt.
Resultatene fra spørreundersøkelsen viser at ledelsen i større grad bør stimulere organisasjonen til prosedyreetterlevelse. Ledelsen har det overordnede ansvaret for å legge forholdene til rette for en positiv og utviklende bedriftskultur. Dette innebærer å sørge for at hele bedriften har en felles grunnholdning og oppfatning på hva som er rett og galt. Spørreundersøkelsen viser at lederne i dag har et forbedringspotensial når det gjelder å gå foran som gode eksempler. Videre får brudd på prosedyrer ikke store nok konsekvenser for den enkelte, og WR1258 ”Aksjon ved regelbrudd” er ikke godt nok kjent i organisasjonen. Resultatene viser også at det hersker større usikkerhet rundt bruk av prosedyrer hos kontraktører enn hos Statoil ansatte, noe som vitner om at opplæringen i bruk av Statoils prosedyrer ikke er tilfredsstillende for denne gruppen. Når det gjelder områder som skiller seg ut, er Prosess den enheten som har det største forbedringspotensialet når det gjelder ledelsens stimulering til ansattes forbedringsforslag til prosedyrer.
Rapporten viser at effekten av tiltak i dag i liten grad måles ved Statoil Kårstø. Dersom det videre arbeidet innen HMS skal resultere i en kontinuerlig forbedring av sikkerhetsnivået, må Statoil Kårstø måle effekten av sikkerhetstiltak. Dette for å få informasjon om hvordan man i neste omgang skal planlegge oppfølgende tiltak. Å forandre atferd er en prosess som tar tid og det er summen av alle tiltak som øker sikkerhetsnivået i organisasjonen. Tiltakene må i første omgang rettes mot linjeledelsen, som i neste omgang skal uttrykke en holdning til underordnede om at prosedyrebrudd ikke aksepteres. Videre må det satses på grunnleggende sikkerhetsopplæring og prosedyregjennomgang for kontraktører. Det bør også gjennomføres en oppfølgingskampanje til ”Din atferd, vår sikkerhet”, hvor det fokuseres mer på informasjon om arbeidsmessige og fysiske konsekvenser ved prosedyrebrudd.
Dersom en kombinasjon av tiltakene iverksettes vil risikoatferden og antall ulykker reduseres. På denne måten viser Statoil Kårstø at de ønsker å leve opp til konsernets nullvisjon. | en |
