Arv av ikke-børsnoterte aksjer

Abstract

I denne oppgaven har vi valgt å skrive om de nye endringene i arveavgiftsloven. Videre avgrenset vi vår oppgave til å gjelde arv av ikke-børsnoterte aksjer. Tittelen på vår oppgave ble derfor ”Arv av ikke-børsnoterte aksjer”. Som problemstilling valgte vi å se på om lovgiver oppnår sitt formål med endringene i arveavgiftsloven. For å kunne svare på problemstillingen har vi definert lovgivers formål, og kommet frem til at lovgivers formål er ” For det første ønsker lovgiver å få en likere skattlegging av ulike formuesobjekter ved arv, og for det andre ønsker lovgiver å gjøre det vanskeligere å gjøre tilpasninger for å unngå å betale deler eller hele arveavgiften”. Siden denne oppgaven omhandler lovendringer og bruken av arveavgiftsloven, har vi valgt å skrive en oppgave basert på juridisk metode. Vi har begrunnet valg av metode, tolket en rettsregel og anvendt denne rettsregelen på faktum. Ved anvendelse av rettsregel valgte vi å lage noen fiktive bedrifter, dette for på en lettere måte kunne sammenligne arveavgiften i 2008 i forhold til 2009. Videre har vi, for å svare på andre del av formålet til lovgiver, sett på utvalgte mulige tilpasningsmuligheter for å unngå å betale hele eller deler arveavgiften. Gjennom vårt arbeid har vi konkludert med at lovgiver har oppnådd sitt formål med endringene i arveavgiftsloven. Ulike formuesobjekter skattlegges nå likere ved arv enn tidligere, og det har blitt vanskeligere å gjøre tilpasninger for å unngå å betale deler eller hele arveavgiften.