Arv av ikke-børsnoterte aksjer
Abstract
I denne oppgaven har vi valgt å skrive om de nye endringene i arveavgiftsloven. Videre
avgrenset vi vår oppgave til å gjelde arv av ikke-børsnoterte aksjer. Tittelen på vår oppgave
ble derfor ”Arv av ikke-børsnoterte aksjer”. Som problemstilling valgte vi å se på om
lovgiver oppnår sitt formål med endringene i arveavgiftsloven. For å kunne svare på
problemstillingen har vi definert lovgivers formål, og kommet frem til at lovgivers formål er
” For det første ønsker lovgiver å få en likere skattlegging av ulike formuesobjekter ved arv,
og for det andre ønsker lovgiver å gjøre det vanskeligere å gjøre tilpasninger for å unngå å
betale deler eller hele arveavgiften”.
Siden denne oppgaven omhandler lovendringer og bruken av arveavgiftsloven, har vi valgt å
skrive en oppgave basert på juridisk metode. Vi har begrunnet valg av metode, tolket en
rettsregel og anvendt denne rettsregelen på faktum. Ved anvendelse av rettsregel valgte vi å
lage noen fiktive bedrifter, dette for på en lettere måte kunne sammenligne arveavgiften i
2008 i forhold til 2009. Videre har vi, for å svare på andre del av formålet til lovgiver, sett på
utvalgte mulige tilpasningsmuligheter for å unngå å betale hele eller deler arveavgiften.
Gjennom vårt arbeid har vi konkludert med at lovgiver har oppnådd sitt formål med
endringene i arveavgiftsloven. Ulike formuesobjekter skattlegges nå likere ved arv enn
tidligere, og det har blitt vanskeligere å gjøre tilpasninger for å unngå å betale deler eller hele
arveavgiften.