Ravinelandskapet i Rælingen og Skedsmo : endringer i utbredelse, og vegetasjonsundersøkelse i Farseggen-ravinen

Abstract

Ravinelandskapet i marin leire på Nedre Romerike har blitt utsatt for store endringer de siste femti årene gjennom planering til jordbruksformål. Vi har undersøkt i hvor stort omfang arealet med ravinelandskap har blitt redusert i Rælingen og Skedsmo kommuner i perioden fra 1955/1967 til 2009. I tillegg har vi undersøkt hva de tidligere arealene har blitt endret til. Vi gjennomførte en vegetasjonsøkologiskstudie av et av de største gjennværende ravinesystemene i Skedsmo, Farseggen-ravinen. For undersøkelsen av arealendringer valgte vi ut noen årstall basert på tilgjengelige flyfoto. For Rælingen var disse årstallene 1955, 1969, 1985 og 2009. For Skedsmo var årstallene 1967/68/69, 1985/86 og 2009. Vi georefererte de eldre flyfotoene med flyfoto fra "Norge i Bilder", dette gjorde vi i ArcGIS. Ravinene og endringene ble digitalisert over disse fotoene, ved hjelp av høydekurver. Vi kategoriserte endringene etter arealformål. Resultatet av digitaliseringen viste at i hele undersøkelsesperioden var 31 % av ravinearealet i Skedsmo endret og i Rælingen var 33 % endret. Fra 1955 – 1969 i Rælingen var størst andel ravineareal endret til kategorien "boligbebyggelse" (67 %). Den største endringen for begge kommunene fra 1967/68/69 – 1985/86 var til kategorien "jordbruk", 75 % i Rælingen og 66 % i Skedsmo. Dette var også største kategori fra 1985 – 2009 i Rælingen (53 %). I tilsvarende periode i Skedsmo var største kategori "industri" (35 %). Endringene i ravinelandskapet hang sammen med jordbrukspolitikk og samfunnsutvikling i kommunene. Tidlig i august 2012 gjennomførte vi den vegetasjonsøkologiske undersøkelsen av Farseggen-ravinen. Vi valgte subjektivt ut 10 blokker (5 × 10 m) som best mulig dekket opp vegetasjonsvariasjonen i ravinen. Innenfor hver blokk trakk vi fire tilfeldige ruter (0,5 × 0,5 m). I tilknytning til hver rute registrerte vi økologiske variabler (lys, helning, varmeindeks, jordfuktighet, pH og glødetap). Dataene analyserte vi statistisk med DCA ordinasjon ("Detrended Correspondence Analysis") og LME modeller ("Linear Mixed Models"). Analysene viste at vegetasjonsvariasjonen langs DCA akse 1 (hovedgradienten) var betinget av pH, helning, lys og jordfuktighet. Variasjonen langs DCA akse 2 var betinget av pH (sterkere signifikant enn på DCA akse 1) og varmeindeks.