| dc.description.abstract | Bakgrunn for studien Hensikten med studien var å undersøke betydningen av perifer tretthet i en utholdenhets aktivitet.
Metode 6 friske forsøkspersoner(FP) (alder 22±1,09 år), (vekt 79±10,5 kg), (høyde 177,5±3,79 cm) gjennomførte 5 tester totalt hvorav en tilvenning til utstyr, en tilvenningstest og 3 prestasjonstester. Prestasjon og tilvenningstest ble gjennomført med kneekstensjon av høyre ben i et KinCom dynamometer. Gjennomføringen bestod av 64 serier av 15 repetisjoner.
Resultat Utholdenhetsprestasjonen målt som kraftutvikling (N) var signifikant bedre (P<0,05) ved prestasjonstestene enn ved tilvenningstesten, men det var ikke signifikant forskjell i RPE (P=0,21) mellom prestasjon og tilvenningstesten. Perifer tretthet uttrykt som kraftrespons (N) ved singelstimuli (SS) (P<0,32) og doble stimuli 100 Hz (PS100) (P<0,08) umiddelbart (10 sek) etter prestasjonstestene var ikke signifikant forskjellig mellom tilvenningstest og prestasjonstestene. Kraftrespons ved SS og PS100 sank fra serie 1-64, noe som viser økt perifer tretthet under både tilvenningstest og prestasjonstestene.
Konklusjon Resultatene fra denne studien indikerer at hjernen som sentral styringsmekanisme kan ha større betydning enn perifer og sentral tretthet, på frivillig kraftutvikling (N) under denne type aktivitet. Det kan antydes at perifer tretthet ikke er en avgjørende faktor for prestasjonsevnen i utholdenhetsaktiviteter. Årsaken til denne påstanden er at resultatene viser økt perifer tretthet mot slutten av prestasjonstestene til tross for økt kraftutvikling (N) mot slutten av aktiviteten. I tillegg viser resultatene økt gjennomsnittskraft (N) fra tilvenningstest til prestasjonstesten. Derfor kan faktorer som reduserer opplevd anstrengelse relateres til bedre prestasjon i utholdenhetsaktivteter. Resultatet fra studien indikerer at utholdenhetsprestasjon er mer relatert til mekanismer i sentralnervesystemet som forventning, feed-forward, feed-back og motivasjon enn muskulære forhold. | no_NO |
