Forebygging av mareritt og hallusinasjoner i ketaminanestesi

Abstract

Bakgrunn: WHO klassifiserer ketamin og midazolam som essensielle legemidler, som må være tilgjengelig over hele verden. Ketamin kan føre til mareritt og hallusinasjoner, spesielt hos voksne pasienter. Haukeland Universitetssykehus sin metodebok anbefaler rutinemessig bruk av benzodiazepiner, som midazolam, for å redusere disse bivirkningene hos voksne. Evidensen bak denne metoden framstår uklar. Hensikt: Undersøke hvilken kunnskap som finnes om midazolam i forebygging av mareritt og hallusinasjoner forårsaket av ketaminanestesi. Metode: Det er utført systematisk og omfattende søk i de elektroniske databasene Medline, Embase, Cochrane og Cinahl etter primærstudier som vurderte effekten av midazolam i forebygging av mareritt og hallusinasjoner forårsaket av ketaminanestesi, som har resultert i en systematisk oversiktsstudie. Dataene er analysert med metaanalyse og beskrivende syntese, med subgrupper. Den kritiske vurderingen er gjennomført ved bruk av Helsebibliotekets sjekklister for vurdering av randomiserte, kontrollerte studier og kohortstudier. «The Cochrane Collaboration´s Tool for Assessing Risk of Bias» er brukt for å vurdere studienes risiko for systematisk skjevhet. GRADE er brukt for å undersøke om vi kan stole på funnene i vår systematiske oversikt. Resultat: Det ble inkludert syv primærstudier i denne systematiske oversikten. Tre av studiene forsker på voksne deltagere, tre studier forsker på barn, mens en studie har sammenfattet resultater på voksne og barn. En studie var det ikke mulig å dikotomisere, da resultatene var presentert som kontinuerlige utfallsmål. For sammenligningen av pasienter i ketaminanestesi med midazolam mot pasienter uten midazolam sammenstilte vi utfallsmålene i en metaanalyse som viste en samlet RR på 1.15 (CI 0.98 til 1.36) og en høy grad av heterogenitet (I2 =85.8 %). Våre bifunn i den beskrivende syntesen indikerer at midazolam kan stabilisere blodtrykk og puls i ketaminanestesi og at pasienter og helsepersonell er mer tilfreds med ketaminanestesti akkompagnert av midazolam. Vi finner ingen effekt på forekomst av respiratoriske komplikasjoner eller smerter. Konklusjon: Resultatene indikerer at midazolam ikke gir statistisk signifikant reduksjon av mareritt og hallusinasjoner hos pasienter i ketaminanestesi, men metaanalysen indikerer potensiell effekt både hos barn og voksne. Dette understreker behovet for ytterligere forskning med både kvantitative og kvalitative tilnærminger