Innløsning av bolig og hjem til vegformål: de berørte sine erfaringer
Master thesis
Permanent lenke
https://hdl.handle.net/11250/3147783Utgivelsesdato
2024Metadata
Vis full innførselSamlinger
- Institutt for byggfag [301]
Sammendrag
Denne masteroppgaven er en studie hvor det er undersøkt hvilke erfaringer de som har vært
involvert i en boliginnløsningssak har med denne prosessen. Studien tar utgangspunkt i
Statens vegvesen sin grunnervervspraksis. De er vegmyndighet for riksvegene her i landet.
Dette medfører at de gjennomfører grunnerverv til vegformål fra om lag 1000 grunneiere
hvert eneste år. Å ha hjemmel til å erverve grunn og rettigheter er en sentral forutsetning for
å kunne sikre en hensiktsmessig og samfunnsnyttig utvikling av transportsystemet. Av de
1000 grunneierne som berøres hvert år, er det mellom 50-100 som må innløse sin bolig og
sitt hjem.
Studien belyser hvilke erfaringer de som har fått innløst bolig og hjem til vegformål har med
denne prosessen. Oppgavens problemstilling tydeliggjør forskjellen mellom bolig og hjem,
som er en sentral del av studien. Problemstillingen besvares med utgangspunkt i tre
hovedtema; prosessen ved boliginnløsning, eiendommens ulike funksjoner i
boliginnløsningen samt individuelle og emosjonelle forhold i en boliginnløsningsprosess.
Datamaterialet i denne studien er samlet inn gjennom semistrukturerte kvalitative
forskningsintervju. Det er foretatt syv intervju av boligeiere som har fått innløst bolig, samt to
intervju av grunnerververe som jobber med dette til daglig.
Resultatene fra denne studien viser oss at alle boligeiere er svært forskjellige, med ulike
personligheter og ulike forutsetninger, noe som krever individuell tilpasning i en
boliginnløsningsprosess. Dette gjelder både i forhandlingene og i grunnerververs opptreden
overfor den enkelte. Mange av boligeierne forteller at deres forventninger til prosessen ikke
samsvarte med realiteten. Flere begrunnet dette med at de etiske retningslinjene for
grunnerverv og håndbok om boliginnløsning bidro til å danne et bilde av en prosess som ikke
nødvendigvis samsvarte med realiteten. Resultatene fra studien har også vist at forventingen
om ekspropriasjon dersom forhandlingene ikke fører frem, kan påvirke både forhandlingene,
og forholdet mellom boligeier og grunnerverver. Videre har vi sett at det boligeier må innløse
ikke bare er en bolig for dem, det er et hjem. De funksjonene hjemmet har for eieren kan
ikke erstattes økonomisk på samme måte som den fysiske enheten, som er boligen. Det er
det å miste hjemmet sitt som oppleves belastende for boligeierne og deres
familiemedlemmer. This master’s thesis is a study that examines the experiences of those involved in a property
acquisition case. The study is based in the Norwegian Public Roads Administration’s
acquisition practices, as it is the authority responsible for national highways in the country.
This entails acquiring land for road purposes from approximately 1000 landowners every
year. Having the authority to acquire land and rights is a fundamental requirement for
ensuring a purposeful and beneficial development of the transportation system. Among the
1000 landowners affected each year, between 50-100 must acquire their home for road
development purposes.
The study aims to illuminate the experiences of those whose houses and homes have been
acquired for road development purposes. The research question clarifies the difference
between a house and a home, which is a central part of the study. The research question is
answered based in three main themes: the process of home acquisition, the different
functions of the property in home acquisition, and individual and emotional aspects in a
home acquisition process. The data for this study were collected through semi-structured
qualitative research interviews. Seven interviews were conducted with homeowners who
have had their homes acquired, and two interviews were conducted with land acquisition
officers who work with this issue daily.
The results of this study show that all homeowners are very different, with different
personalities and circumstances, which requires individual adaptation in a home acquisition
process. This applies both to negotiations and the conduct of land acquisition officers
towards individuals. Many homeowners report that their expectations of the process did not
match reality. Several attributed this to the ethical guidelines for land acquisition and the
handbook on home acquisition, which contributed to a perception of a process that did not
necessarily align with reality. The results of the study also showed that the expectation of
expropriation if negotiations fail can affect both the negotiations and the relationship
between the homeowner and the land acquisition officer. Furthermore, it has been observed
that the home the homeowner must give up is not just a house for them; it is a home.
Beskrivelse
Masteroppgave i areal og eiendom.
Fakultet for teknologi, miljø- og samfunnsvitskap/ Institutt for byggfag/ Høgskulen på Vestlandet.