Intensivsykepleieren sin funksjon i beslutningsprosessen knyttet til å ikke starte eller å avslutte livsforlengende behandling hos den eldre intensivpasienten- en kartleggingsoversikt

Abstract

Bakgrunn: Eldre, definert som ≥ 65 år, er en økende pasientgruppe på intensivavdelinger. De har ofte tilleggsfaktorer som kompliserer intensivbehandling, og gjør at den ikke alltid fører frem. Selv om det er legen som har det endelige beslutningsansvaret, skal pasienten eller pårørende og intensivsykepleieren være med i beslutningsprosessen. Beslutningsprosesser knyttet til å ikke starte eller å avslutte livsforlengende behandling kan være konfliktfylte og etisk utfordrende både for pasient, pårørende og helsepersonell. Hensikt: Hensikten med denne kartleggingsoversikten (scoping review) er å kartlegge intensivsykepleierens funksjon i beslutningsprosessen knyttet til å ikke starte eller å avslutte livsforlengende behandling for den eldre intensivpasienten. Målet er å kartlegge hvordan intensivsykepleieren bidrar i denne prosessen, hvor delaktig hen er og om det finnes hull i forskningen på dette området. Metode: Det er gjort databasesøk i Cinahl, Embase og Medline. Inkluderte artikler er på skandinavisk eller engelsk språk, og fagfellevurdert. Inklusjonskriterier er satt etter PCC (Population, Concept, Context). Populasjon: eldre intensivpasienter ≥ 65 og/eller deres pårørende, intensivsykepleier/sykepleier, intensivlege/lege. Konsept: Beslutningsprosesser knyttet til å ikke starte eller å avslutte livsforlengende behandling. Kontekst: intensivavdeling, intensivbehandling. Utvelgelsesprosessen ble utført av to personer, uavhengig av hverandre. Data ble trukket ut og kartlagt ved hjelp av en standardisert tabell og analysert med en enkel kvalitativ innholdsanalyse. Resultat: Totalt 394 artikler ble screenet, 13 ble inkludert, i tillegg ble en artikkel funnet via referanselistesøk. Kildetype er fordelt på seks casestudier, tre fagartikler, en prospektiv studie, en retrospektiv studie, en mixed method, en kvalitativ observasjonsstudie og en kvalitativ studie med semistrukturelle intervju. Følgende fire hovedkategorier knyttet til beslutningsprosessen om begrensning av livsforlengende behandling ble identifisert: Den eldre intensivpasienten, Intensivsykepleieren i møte med den eldre intensivpasienten og II pårørende, Intensivsykepleieren i det interdisiplinære teamet og Etiske utfordringer for intensivsykepleieren. Konklusjon: I våre funn blir intensivsykepleieren beskrevet som en viktig bidragsyter i beslutningsprosessen knyttet til behandlingsbegrensning for den eldre intensivpasienten. Det er flere anbefalinger på hvilke funksjoner intensivsykepleieren bør ha. De skal bidra til en åpen og tydelig kommunikasjon, hyppige pårørendesamtaler, empatisk omsorg og inkludering av alle i det interdisiplinære teamet. Til tross for dette, viser funnene våre en varierende grad av deltagelse fra intensivsykepleieren i beslutningsprosessen. Det er usikkert om årsaken til dette er at intensivsykepleierens bidrag er underrapportert eller om hen faktisk i liten grad er involvert. Forslag til videre forskning er: A) Hvor delaktig intensivsykepleieren er i beslutningsprosessen for den eldre intensivpasienten og hvilke tiltak kan gjøres for å øke involveringen B) Kan sykepleieren ha en funksjon i kartleggingsarbeidet av skrøpelighet, funksjonsnivå og livskvalitet hos den eldre intensivpasienten? C) Er intensivsykepleieren komfortabel med å ta opp disse diskusjonene med pasient og pårørende, og hva skal eventuelt til for å heve kompetansen deres. D) Hvor stor påvirkning har religion og kultur i sykepleien til eldre intensivpasienter i en beslutningsprosess om livsforlengende behandling