Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorLosnedahl, Lene Kristin
dc.contributor.authorHole, Lise Kjetås
dc.date.accessioned2024-08-23T07:37:30Z
dc.date.available2024-08-23T07:37:30Z
dc.date.issued2024
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/3147717
dc.descriptionMaster i klinisk sykepleie. Høgskulen på Vestlandeten_US
dc.description.abstractBakgrunn: Det kan være vanskelig å vite hvordan pårørende til akutt og/eller kritisk syke intensivpasienter skal ivaretas. Det har vært ønskelig å se på hvilke gjentakende faktorer som er av betydning for at pårørende skal føle seg sett og ivaretatt i situasjoner der deres nærmeste er innlagt på intensivavdelinger og får respiratorbehandling. Hensikt: Hensikten med studien var å få en bredere kunnskap om hvordan pårørende blir, og ønsker å bli ivaretatt på intensivavdelinger, når deres nære er innlagt og får respiratorbehandling. Metode: Denne studien er en scoping review. Det er blitt benyttet Hilary Arksey og Lisa O’Malley (2005) sitt rammeverk for hvordan en scoping review skal utføres. Det er utført søk i 3 databaser, Medline ovid, Cinahl og Embase. Resultat: 13 artikler samsvarte med inklusjon- og eksklusjonskriteriene. Ved analyse fant vi fram til hovedtemaene (I) Pårørende i beredskapsmodus trenger hjelp med grunnleggende behov, (II) Pårørendes opplevelse av å leve i usikkerhet, preget av lange venteperioder, (III) Å holde fast på håpet samtidig som man tar hensyn til mulige utfall, (IV) Sykepleierens balanse mellom ansvaret for pasient og ivaretakelse av pårørende og (V) Omsorg som retter seg mot familien med vekt på informasjon. Konklusjon: Pårørende kan oppleve alvorlige psykiske belastninger, spesielt i det første møtet med intensivavdelingen og den intuberte pasienten. God og regelmessig informasjon, samt inkludering i pasientpleien når mulig, er noe som går igjen for hva pårørende uttrykker å ha behov for. Dette kan redusere stress og øke følelsen av kontroll hos pårørende. Håpet er essensielt for at pårørende skal takle situasjonen de står i, og har behov for å ha tillitt til intensivsykepleieren for at de kan stole på at alt som er mulig å gjøre for pasienten, blir gjort. Samtidig kan intensivsykepleierne vegre seg for å gi feilinformasjon og ser en utfordring i balansen mellom å være ærlig og detaljert nok, uten å si noe galt eller for mye. Til syvende og sist ønsker pårørende ærlig informasjon om pasientens helsetilstand, men at denne informasjonen skal bli gitt på en hensynsfull måte som lar dem opprettholde håpeten_US
dc.language.isonoben_US
dc.publisherHøgskulen på Vestlandeten_US
dc.rightsNavngivelse 4.0 Internasjonal*
dc.rights.urihttp://creativecommons.org/licenses/by/4.0/deed.no*
dc.subjectsykepleieen_US
dc.subjectintensivpasienten_US
dc.subjectrespiratorbehandlingen_US
dc.subjectivaretakelseen_US
dc.subjectpårørendeen_US
dc.subjectintensivavdelingen_US
dc.subjectintensivsykepleieren_US
dc.titlePårørende til respiratorkrevende pasienter: En scoping review om hvordan intensivsykepleiere bør ivareta en sårbar pårørendegruppeen_US
dc.title.alternativeFamilies of mechanical ventilated intensive care patients: A scoping review on how the intensive care nurses should take care of a vulnerable familygroupen_US
dc.typeMaster thesisen_US
dc.description.localcodeMKS591en_US


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel

Navngivelse 4.0 Internasjonal
Med mindre annet er angitt, så er denne innførselen lisensiert som Navngivelse 4.0 Internasjonal