Styringsinnovasjoner - en studie av tematisering og håndtering av ‘Wicked Problems’ i én dansk- og to norske kommuner

Abstract

Denne studien har undersøkt hvordan tre kommuner bruker styringsinnovasjon for å håndtere 'wicked problems'. Det er både et akademisk begrep, men også et mer hverdagslig begrep som gradvis de siste femti årene er blitt tatt i bruk blant flere praktikere. Det er imidlertid uenighet blant akademikere og praktikere om dette begrepet er tilfredsstillende for sitt formål. I tillegg til å være et begrep er wicked problem et fenomen, som dekker eksempelvis: den demografiske utviklingen, utenforskap og klima-, natur- og miljøkrisen. I dag har den norske offentlige sektoren mye ansvar ved håndteringen av 'wicked problems', men forhold ved dagens styringsstrukturer tyder på et behov for ytterligere styringsinnovasjon for å oppnå en mer helhetlig tilnærming i håndteringen av slike samfunnsutfordringer. Studien har blitt gjennomført som en kvalitativ komparativ casestudie med en deskriptiv og eksplorativ tilnærming. Casene var den danske Aarhus kommune, og de to norske kommunene, Stavanger og Bergen. Funnene fra denne studien tyder på at Aarhus er den kommunen som i størst grad har vært gjennom styringsinnovasjon, der de forankrer idéer, begreper og konsepter fra nyere styringsparadigmer som New Public Governance, i sitt arbeid med 'wicked problems'. Aarhus kommune har også mest helhetlig håndtering av disse problemene. Det skal sies at disse funnene ikke er særlig overraskende da kommunen ble valgt strategisk nettopp på grunn av dette. Aarhus kommune viser god teoretisk forståelse for både begrep og fenomenet, men har valgt å gå bort i fra begrepet og heller anvende vilde problemer. De har seks vilde problemer som de arbeider målrettet med, og en meny av ulike strategier for å håndtere dem: whole-of-government og en mer generativ styring. Når det gjelder Stavanger kommune tyder våre funn på varierende kjennskap til 'wicked problems' som begrep, men der samtlige viser forståelse for fenomenet. Kommunen beskriver ‘de snikende krisers tid’ , og har identifisert fire utfordringer som kan sammenlignes med Aarhus seks vilde problemer. Det ser ut til at Stavanger kommune er opptatt av en mer kontinuerlig krisedefinisjon, og vi ser tegn til en mer robust governance hos dem. Robust governance er en strategisk tilnærming for å håndtere 'wicked problems'. For Bergen kommunes vedkommende har vi færre funn som tyder på en konkret strategisk tilnærming til håndtering av disse problemene, og vi fant få tegn til en krisedefinering. Vi fant en mer fragmentert teoretisk forståelse for begrepet. Det fremstår imidlertid ut som om det er noe bedre teoretisk forståelse for 'wicked problems' som fenomen