Opprettelse av matrikkelenhet uten fullført oppmålingsforretning (MUF): Et problem for matrikkelens troverdighet?

Abstract

Gjennom vår masteroppgave ønsker vi å se nærmere på om opprettelse av matrikkelenhet uten fullført oppmålingsforretning (MUF), er et problem for matrikkelens troverdighet? Kartverket, som sentral matrikkelstyresmakt, bruker mye tid og ressurser på å følge opp at kommunene fullfører oppmålingsforretningene for de matrikkelenhetene som blir opprettet uten fullført oppmålingsforretning. Vi ønsker blant annet å se nærmere på hvorfor lovens tidsfrister blir brutt, hva gjør de kommunene som ikke bruker MUF og hvordan fylkesmannen følger opp sitt ansvar i matrikkelloven. Vår hovedproblemstilling for å undersøke oppgavens tema er: Hvordan fungerer reglene om opprettelse av matrikkelenhet uten fullført oppmålingsforretning (MUF) etter matrikkelloven § 6 andre ledd jf. matrikkelforskriftens § 25 i dag og i et historisk perspektiv. For å belyse problemstillingen har vi valgt fire underproblemstillinger; 1. Noe av målet med innstramming av reglene i matrikkelloven for MUF i forhold til reglene for MF (midlertidigforretning) etter delingsloven, var å unngå at det bygde seg opp restanse og brudd på tidsfristene, slik det gjorde med MF. Hvordan har utviklingen vært? Hvor hensiktsmessig er reglene i forhold til dette målet? 2. Hvordan løser reglene om MUF de ulike behovene forskjellige aktører har ved opprettelse av nye matrikkelenheter? 3. Hvilke utfordringer kan MUF gi ved gjennomføring der det er avvik mellom delingstillatelsen og det som faktisk er bygget? Hvordan kan dette løses i forhold til reglene i matrikkelloven? Hvilke konsekvenser har dette for partene? 4. Hvordan påvirker dagens bruk av MUF matrikkelens troverdighet? Vi har basert oppgaven vår på spørreundersøkelser, intervjuer og dokumentstudier. Vi har sendt ut spørreundersøkelser til utvalgte kommuner, og til alle fylkesmannsembetene i Norge. Vi har hatt ulike former for intervju med til sammen syv utbyggere/profesjonelle søkere og statlige ansatte. I forbindelse med dokumentstudiet har vi tatt for oss forarbeider og utredninger til både delingsloven og matrikkelloven. Vi har satt oss inn i det aktuelle lovverket, både det gjeldene og det historiske. Vi har også sett på relevant faglitteratur, rapporter, lovforarbeider, samt de ulike høringene på endringer av matrikkelloven og matrikkelforskriften. Funnene viser at dette er en sammensatt problemstilling. Reglene for MUF oppleves uklare, og det er ulik praktisering i kommunene. Det trengs klargjøring. Spesielt reglene for MUF knyttet til klimatiske forhold er det behov for å klargjøre. Her må man inn i forarbeidene for å finne veiledning. Det er det mange som ikke gjør. Dagens regler for MUF gir en maksimal tidsfrist på 2 år for gjennomføring av oppmålingsforretning og fastsetting av grensene. Denne kan oppleves som kort i enkelte saker. I tillegg har man mulighet for å utsette selve merkingen og målingen med ytterligere 3 år. Flere opplever dette som tungvint, og man unngår å benytte seg av dette. Det er derfor behov for å endre reglene for frist og gjennomføring. For eksempel kan en kobling til ferdigattest etter plan og bygningsloven være en løsning ved feltutbygging. Flere kommuner, av alle størrelser, utsetter grensemerking ved bruk av andre metoder enn MUF for å unngå å bruke MUF. Noen av disse metodene er i strid med intensjonen bak matrikkelloven. Ingen av fylkesmennene har ikke fått noen henvendelse fra parter om gjennomføring av oppmålingsforretninger som er over tidsfristen i matrikkelloven. Fylkesmennene har helt siden delingsloven ble innført i 1980 hatt mulighet til å gjennomføre saker som er over lovfestet frist, men de har ikke benyttet seg av denne muligheten. I stedet lages det stadig nye forslag til regler for gjennomføring av MUF. De offentlig godkjente grensemerkene i terrenget virker å bety stadig mindre for mange, spesielt for utbyggere.