Å være mann i sykepleierutdanningen. Mannlige sykepleierstudenters erfaringer gjennom første studieår. Sykepleien.
Peer reviewed, Journal article
Published version
Permanent lenke
https://hdl.handle.net/11250/3126054Utgivelsesdato
2024Metadata
Vis full innførselSamlinger
- Import fra CRIStin [3581]
- Institutt for helse- og omsorgsvitskap [2721]
Originalversjon
10.4220/Sykepleienf.2024.94433Sammendrag
Bakgrunn: Studier viser at mannlige sykepleierstudenter i Norge har dobbelt så stor sannsynlighet for å slutte på utdanningen som kvinnelige. Frafall kan skyldes isolasjon, få rollemodeller, diskriminering og manglende støtte i utdanningen og praksis. Utdanningen og yrket er gjennomsyret av feminine særpreg som «pleie», «empati» og «medfølelse». Dette er egenskaper som menn ikke nødvendigvis kjenner seg igjen i. For å redusere frafallet fra sykepleierutdanningen var det ønskelig med mer kunnskap om de mannlige studentenes erfaringer, og hva som har betydning for at de skal fullføre sykepleierutdanningen. Hensikt: Vi ønsket å få kunnskap om hvilke oppfatninger og erfaringer mannlige sykepleierstudentene har det første studieåret på sykepleierutdanningen. Metode: Studien er gjennomført med kvalitativ metode. Det empiriske utvalget er mannlige sykepleierstudenter. To fokusgruppeintervjuer ble gjennomført det første semesteret i første studieår. Malteruds systematiske tekstkondensering (STC, systematic text condensation) er benyttet til å analysere datamaterialet. Denne studien er en del av en større studie som følger de mannlige studentene gjennom deres treårige bachelorutdanning i sykepleie. Resultat: Studien identifiserte hvilke barrierer menn møter, og hvordan studentene håndterte disse. For å møte utfordringene som kjønnsminoritet i utdanningen skapte mennene et guttefellesskap som bidro til samhold og tilhørighet. Studentene verdsatte mannlige rollemodeller fordi de hadde en annen tilnærming og et annet perspektiv på sykepleie enn kvinnelige rollemodeller. Informantene hadde lite kunnskap om hva sykepleieryrket innebar da de startet på sykepleierutdanningen. Tidlig oppstart med praktiske prosedyrer bidro til at studentene fikk et innblikk i sykepleieutøvelsen. Ferdighetsøvelsen bidro også til at de utviklet en sykepleieridentitet. Konklusjon: Slik utdanningen er i dag, er den i stor grad preget av femininitet. Det kan få mannlige sykepleierstudenter til å føle seg fremmedgjorte og mangle tilknytning. For å få flere menn til å studere sykepleie og fullføre utdanningen er det viktig at informasjonen som formidles om utdanningen, rommer både kvinnelige og mannlige egenskaper. Informasjonen bør ha søkelyset på kompetansen og kunnskapen som trengs for å utdanne seg til sykepleier.