En kvalitativ studie av skoleleders krisehåndtering under pandemien.

Abstract

Bakgrunn og formål Formålet mitt med denne oppgaven har vært å finne utfyllende og tidsaktuell kunnskap om skoleledernes beskrivelse av sin egen ledelse under pandemien og om den har ført til endringer i ettertid. Et annet formål er å se på om skolelederens erfaringer har påvirket deres ledelse i etterkant. Politiske føringer som St.meld. 30 (Utdanningsdepartementet, 2003-2004) og St.meld.31 (kunnskapsdepartementet, 2007-2008) er en faktor som jeg tenker kan ha påvirket skoleledernes opplevelse av håndtering av ledelse under pandemien. I tillegg har bakgrunnen for oppgaven vært en antagelse om at skoleledernes opplevelse under pandemien kan sees i sammenheng med deres lederkunnskap og utdanning. Metode Oppgaven min har et kvalitativ design. Det er utført 8 semistrukturerte intervjuer med 4 rektorer og 4 avdelingsledere. Intervjudeltagerne er hentet gjennom strategisk utvelgelse og dataen fra intervjuene er tolket gjennom en tematisk analyse (Clarke, 2006). Ved strategisk utvelgelse, velger jeg systematisk personer eller enheter som har egenskaper eller kvalifikasjoner som er strategiske i forhold til min problemstilling (Thagaard, 2018, s. 54). Resultat Hovedfunnene viser at skoleledernes ledelse kan sees i sammenheng med tillit, kommunikasjon og organisering i under pandemien. Funnen viser at tilliten som de hadde i organisasjonen og tillitshandlinger som de gjorde under pandemien, hadde stor betydning for de ansatte i skolen. Deres synlighet under hele pandemien var essensielt i deres tillitshandlinger. Tilliten gjorde at det var lettere å fatte beslutninger og å lede de i samme retning. På motsatt side viser funnene at det var lite eller ingen oppfølging av skolelederne, og at de derfor støttet seg på nettverket sitt eller ledelsesteamet i organisasjonen. Skolelederne beskriver at kommunikasjonen var viktig for å lede de ansatte. Det var derfor viktig at de hadde et godt samarbeid med tillitsvalgt og verneombud i flere prosesser, samtidig som at det var åpenhet og tilgjengelighet fra ledelsen. Tillitsvalgt og verneombudet hadde også stor innvirkning for deres organisering i skolen. Med de på laget kunne de lettere legge til rette og trygge personalet. Personalets trygghet var forankringen i alt de gjorde, samtidig som at de anerkjente personalet på ulike måter under pandemien. Funnene viser at de handlet i tråd med flere av fasene innfor kriseledelse, men at den siste fasen læring, der de omsetter erfaring til kunnskap mangler. Til tross for dette beskriver de sin ledelse som en suksess. Det kan tenkes at en årsaksforklaringene der er at 7 av 8 hadde tatt videreutdanning i ledelse. En annen årsak kan være deres form for ledelse, som var i tråd med tjenende ledelse og relasjonsledelse. Nøkkelord Tillit, relasjon, skoleledere, trygge, tydelig, organisering, nettverk, til stede, tilrettelegge, tett på, anerkjenne, suksess, gi mening, endringsvilje, lydhør, felleskap, kommunikasjon, fleksibilitet, kritisk