Basert på miljøpersonalets erfaringer – hva fremmer og hemmer omsorg for ungdom i barnevernsinstitusjoner? Hva tenker, erfarer og opplever miljøpersonale.”

Abstract

Bakgrunn: Bakgrunn for studien er spørsmålet om hvordan det oppleves å motta omsorg under opphold i barnevernsinstitusjoner i Norge, sett i en helse og omsorgsvitenskapelig perspektiv. Studien baserer seg på intervjuer med personal som har jobbet med ungdommer i barnevernsinstitusjoner i Norge. Deres tanker om hvordan det kan oppleves for ungdommer å motta omsorg fra dem i en slik bo- og omsorgssituasjon undersøkes. Hensikt: Hensikten med denne studien er å kunne utvikle dypere forståelse for hvordan personale tenker, erfarer og opplever at det oppleves for barn å motta omsorg på barnevernsinstitusjoner. Med den mulig nye forståelsen er hensikten å engasjere til økt refleksjon omkring eksisterende forståelse og praksis. Metode: Studien er kvalitativ med fenomenologisk-hermeneutisk tilnærming. Denne studien baserer seg på individuelt intervju med 4 personal som har gitt omsorg til en eller flere ungdommer under opphold i en eller flere barnevernsinstitusjoner. Det er blitt brukt semistrukturert intervju for å innhente data til prosjektet. Resultat: Resultatene viser at personal på barnevernsinstitusjoner opplever sine roller som svært komplekse. Det er mange faktorer som påvirker ungdommenes omsorgssituasjon. Personal erfarte at det var viktig for ungdom å bli sett og det å vise ungdom at personal var stabile voksne som tåler å stå i vanskelige situasjoner sammen med ungdommen. Å være bevisst det fysiske og mellommenneskelige rommet var også viktig. Informantene erfarte at det var en dobbelthet i deres arbeidshverdag. Personal opplevde ofte å måtte utføre sine arbeidsoppgaver på en måte som de ikke tenkte var til det beste for ungdommene. Personal opplevde at det var ikke tilstrekkelig handlingsrom i deres arbeidshverdag. Utforming av turnus, faglige rammer, krav om dokumentasjon, gjennomtrekk i personalgruppen og ungdommenes tidligere utfordringer ble fremhevet som faktorer som hemmet en god omsorgsutøvelse. Konklusjon: Funn i denne studien viser at ungdom på barnevernsinstitusjoner har behov for å bli bekreftet som mennesker gjennom dagligdagse handlinger. De opplever skam over å ikke bo i et vanlig hjem. Personalet opplever at de står i en krevende omsorgsrolle. Turnusordningen med mange forskjellige omsorgspersoner, ulik forståelse av ungdommene og ulike måter å møte de på, oppleves av personal som hinder for å skape en god og stabil omsorgssituasjon for ungdommene. Gjennom en fenomenologisk – hermeneutisk tilnærming til problemstillingen viser dette prosjektet ulike omsorgsdilemma og dobbeltheter som ungdommene lever under etter at det offentlige har overtatt omsorgen fra deres biologiske omsorgspersoner. Gjennom å forstå ungdommenes erfaringer som kilde til lidelse, kan det skapes økt felles forståelse for deres livssituasjon, som kan bidra omsorg som forsøker å lette deres lidelse, og dermed øker forutsetningene for at de blir selvstendige personer som kan inngå i samfunnets fellesskap.