Innføring av grunnrenteskatt på havbruk i Norge

Abstract

Norsk havbruksnæring har vokst til å bli en viktig næring i Norge, og er i dag blitt den nest største eksportnæringen. Landet vårt er også verdens største oppdrettsprodusent og eksportør av atlantisk laks og regnbueørret. De norske fjordene har meget gode forhold for å drive med oppdrett, og dette har gitt næringen svært god lønnsomhet. Det er de naturgitte forholdene og reguleringer som har gitt opphav til grunnrente i havbruksnæringen. Grunnrenten, eller den ekstraordinære avkastningen, kan oppstå dersom det er knapphet på en innsatsfaktor i produksjonen, som for eksempel naturressurser, eller reguleringer. Regjeringen ønsker med grunnlag i dette å innføre en grunnrenteskatt på havbruk. Det er ønskelig at skatten skal være nøytralt utformet, slik at oppdrettsselskapene ikke endrer investeringsatferd. Oppdrettsnæringen ønsker derimot ikke noen form for grunnrenteskatt. De mener at grunnrenteskatten vil gjøre at selskapene har mindre midler å investere med, og at den vil ha innvirkning på hele bransjen. Det er utarbeidet offentlige utredninger og høringsnotat om hvordan grunnrenteskatten på havbruk skal utformes. Denne oppgaven baseres i stor grad på NOU 2019: 18, Høringsnotat om grunnrenteskatt på havbruk fra 2022 av Finansdepartementet og siste det siste forslaget fra mars 2023. Det legges fram to hovedforslag for modeller for grunnrenteskatt: kontantstrømskatt og periodisert overskuddsbasert skatt. Ifølge Finansdepartementet er begge forslagene nøytrale skatter, dersom de er utformet riktig. Vi redegjør for begge skattene, men fokuserer på kontantstrømskatt ettersom denne skatten ble foreslått i det siste forslaget fra regjeringen. Gjennom oppgaven fokuserer vi på hvordan oppdrettsselskapenes investeringsinsentiver blir påvirket av innføringen av grunnrenteskatt på havbruk. Vi har laget et fiktivt investeringsprosjekt tilhørende en investering i sjøfasen. Dette eksempelet skal hjelpe oss å illustrere hvordan investeringer blir påvirket av ulike modeller for grunnrenteskatt, og om modellene er nøytrale. Ved å benytte investeringsanalyse studerer vi nåverdien av investeringsprosjektene og internrenten, og ser på om skattene er utformet nøytralt. Vi kommer fram til at en riktig utformet kontantstrømskatt kan virke nøytralt på investeringer, ettersom at staten kan fungere som en “silent partner” for selskapene. Dette gjør at en lønnsom investering før grunnrenteskatt, er lønnsom etter grunnrenteskatt.