Hverdagsrehabilitering: Lengst mulig i eget hjem: En kvalitativ studie om hvilken betydning hverdagsrehabilitering har for brukerens opplevelse av egen helse.

Abstract

Bakgrunn: Hverdagsrehabilitering er en tverrfaglig, tidsavgrenset, intensiv og målrettet rehabilitering som foregår i brukerens hjem eller nærmiljø og bistår personen med trening og tilrettelegging av hverdagsaktiviteter som er viktige for personen selv. Hensikt: Å få økt kunnskap og forståelse av hvilken betydning hverdagsrehabilitering har for brukere og hvordan de opplever sin egen helse. Metode: Studien er kvalitativ med fenomenologisk- hermeneutisk perspektiv som forskningsdesign. Individuelle semistrukturerte intervjuer (N=5) med mennesker som har mottatt hverdagsrehabilitering er analysert med systematisk tekstkondensering. Resultat: Funnene fremhevet tre hovedtema: å forsone seg med sykdom og alderdom, å ha framtidshåp og å være fri. Hjemmeboende eldre befinner seg i en rørelse når de på grunn av funksjonsfall har behov for hverdagsrehabilitering. De må forsone seg med funksjonsfallet, og her kan hverdagsrehabilitering bistå med hjelp og støtte i forsoningsprosessen. Hverdagsrehabilitering bidrar til fremtidshåp ved å hjelpe brukeren med å sette seg egne mål, og dele kunnskap som gir mulighet til forandring. Treneren og treningsopplegget styrker framtidshåpet ved å hjelpe brukeren til å styrke fysisk funksjon og til å se fremover. Målet til samtlige deltagere i denne studien var å bo lengst mulig i eget hjem, og hverdagsrehabilitering gjør dette mulig. Konklusjon: Studien avdekket tre tema som kan øke forståelsen av hvordan eldre opplever helsen sin når de har behov for hverdagsrehabilitering. Hverdagsrehabillitering har betydning for eldres helseopplevelse når alderdom og funksjonsfall oppstår i livet og skaper lidelse. Hjemmeboende eldre er i en rørelse mellom å ha lidelse og være avhengige av hjelp, til å ha framtidshåp i form av hjelp og støtte av helsepersonell til å klare seg selv og bo lengst mulig i eget hjem.