Lokale og regionale ringvirkninger for Haugalandet som følge av en batteribedrift på Gismarvik

Abstract

Oppgaven ser på hvilke regionale konsekvenser som kan forekomme som følge av en etablering av Beyonder. Bedriften planlegger 2 000 direkte arbeidsplasser som skapes på Haugaland næringspark i Gismarvik. Etablering er i startfasen og usikker, men det er likevel en interessant case å studere virkningene av et så stort eksogent sjokk for Haugalandet. Det er tatt i bruk en kvantitativ forskningsmetode. Dataene er hentet fra Statistisk sentralbyrå (SSB). Vi har utført en anvendelse av økonomisk eksportbaseteori, og tatt i bruk pendlematriser og avstandsdata blant annet for å anslå hvordan virkninger av etableringen spres i geografien. Presentasjonen av dataene er gjennom grafer, tabeller og kart, og dataene er anvendt gjennom modellberegninger. Den deskriptive presentasjonen av næringsstrukturen på Haugaland viser til en industritung region. Anvendelse av baseteorien tilsier en økt utvikling i sysselsetting og befolkning for Haugalandet ved et eksogent sjokk i regionen. Dette kan blant annet skje gjennom flyttestrømmer fra perifere strøk til urbane strøk i regionen for å fylle den nye etterspørselen etter arbeidskraft. Når Rogfast blir ferdigstilt i cirka 2031, er det rimelig å regne med at det vil oppstå mer pendling mellom nord- og sør-Rogaland. Det vil ta rundt 45 minutter å pendle fra Stavanger til Gismarvik, noe som er innenfor akseptabel pendleavstand. Oppgaven vil også gå gjennom hvilken plassering i regionen som har best potensial når det gjelder rekruttering av arbeidskraft og hvordan dette påvirker optimal lokalisering i regionen. Vi får blant annet fram hvordan potensialet påvirkes av Rogfast og avstanden til Stavanger-regionen. Gjennom sentrale mekanismer i en generell romlig likevektsmodell argumenter vi for at sørlige deler av Haugalandet vil få økt aktivitetsnivå i sysselsetting og befolkning i en region med lave tomte- og boligpriser og et utvidet arbeidsmarkedsområde. Det vi i hovedsak gjør er å gi en ringvirkningsanalyse av et eksogent sjokk. I en slik analyse er det fort gjort å gripe til klassisk keynesiansk inspirert multiplikatoranalyse, men i en helhetlig kostnads-nytte vurdering er det viktig å ta hensyn til mulighetene for at virkningene i stor grad er distributive.