Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorMorkken, Ingrid-Liv
dc.contributor.authorKuddyar, Thibiga
dc.date.accessioned2023-09-05T12:37:10Z
dc.date.available2023-09-05T12:37:10Z
dc.date.issued2023
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/3087517
dc.descriptionMaster of Science in Business: Regional Econnomics and Innovation Fakultet for økonomi og samfunnsvitenskap Institutt for økonomi og administrasjon campus Haugesunden_US
dc.description.abstractJordkloden vår har begrenset med ressurser, og i takt med både økt ressursbruk og verdensbefolkning, har også fokuset på bærekraft økt kraftig de siste årene. Som følger av dette har betydningen av det grønne skiftet økt i bygg- og eiendomssektoren. Tidligere har sektoren satt standarder gjennom Paris-avtalen, energimerkeordningen og BREEAM-NOR, men sektoren ble i 2022 introdusert for et nytt rapporteringsverktøy, taksonomiforordningen. Denne forordningen er en del av EUs vekststrategi (European Green Deal) og virker som et klassifiseringssystem som gir oversikt over miljømessig bærekraftige investeringer. Et slikt system skal gjøre det lettere for investorer å foreta grønne valg, samt unngå at bedrifter driver grønnvasking. Taksonomien trådte i kraft først i EU og deretter i Norge i januar 2023, hvor taksonomiforordningen ble implementert gjennom en ny norsk lov om offentliggjøring av bærekraftsinformasjon i finans. Med bakgrunn i dette har vi valgt å undersøke hvordan taksonomiforordningen vil påvirke denne sektoren i Norge. Vi har brukt et kasusbasert kvalitativt forskningsdesign, hvor vi intervjuet seks bedrifter tilhørende nevnt sektor, fra bedrifts- og investorperspektiv. Oppgaven avgrenses ved å gå i dybden på fire temaer: økonomiske konsekvenser, byråkratiske konsekvenser, output og kunder, og fremtidsrettet perspektiv. Hver av disse tar for seg et forskningsspørsmål, som igjen svarer på oppgavens problemstilling: “Hvordan forventer de ulike aktørene innen bygg- og eiendomssektoren å bli påvirket av taksonomiforordningen?" Funnene fra studien viser at taksonomien er i en tidlig fase og vi ser dermed ikke en stor påvirkning på aktørene vi har intervjuet. Bedriftene har kjent virkningen gjennom direkte økte kostnader som følge av taksonomien. På sikt vil det være økonomisk vekst, men merkostnad følger av å bygge prosjekter etter bærekraftige standarder. Videre har enkelte bedrifter opplevd oppdaterte interne prosesser og utvidet antall ansatte som arbeider med bærekraft. Kunder har ikke direkte blitt påvirket av taksonomiforordningen, men som følge av bærekraft, sertifisering og forordningen vil dette føre til økt bolig- og leiepriser. Kunder ønsker bærekraftige bygg og etterspørselen etter slike bygg har økt. Alle bedrifter har et grønt fokus og er opptatt av å følge regel- og rammeverk. Foreløpig er det lite direkte samarbeid i organisasjonsfeltet, men vil være tydeligere etter hvert som taksonomien utvikler seg. Taksonomiforordningen vil føre økt rapporteringskrav, men bedriftene er likevel positive til ordningen.en_US
dc.language.isonoben_US
dc.publisherHøgskulen på Vestlandeten_US
dc.rightsNavngivelse 4.0 Internasjonal*
dc.rights.urihttp://creativecommons.org/licenses/by/4.0/deed.no*
dc.titleEUs taksonomiforordning og påvirkningen på bygg- og eiendomssektoren i Norgeen_US
dc.title.alternativeThe EU Taxonomy and the Impact on the Construction and Real Estate Sector in Norwayen_US
dc.typeMaster thesisen_US
dc.description.localcodeMSB210


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel

Navngivelse 4.0 Internasjonal
Med mindre annet er angitt, så er denne innførselen lisensiert som Navngivelse 4.0 Internasjonal