Obstipasjon hos intensivpasienten: En praxeologisk analyse av posisjoneringer om obstipasjon hos den akutt - og kritisk syke pasienten i lærebøker i sykepleie

Abstract

Dette er en studie om forebygging og håndtering av obstipasjon. Studien er basert på en undring over at vi har erfart at forebygging og håndtering av obstipasjon har en marginal plass på de intensivavdelingene vi har agert i som intensivstudenter og senere som intensivsykepleiere. I den teoretiske delen av intensivutdanningen har det heller ikke vært fokus på obstipasjon. Analysene er basert på en antakelse om at den marginale plassen som vi har erfart at obstipasjon har på intensivavdelinger og i intensivutdanninger, skyldes at det som har med tarmfunksjon å gjøre har en lav status i slike avdelinger, og at denne lave statusen avspeiler seg i lærebøker i sykepleie. Denne antakelsen har vi undersøkt ved hjelp av en registrantanalyse av lærebøker i grunnleggende sykepleie fra 1877, og i lærebøker i intensivsykepleie fra 1998-2022. De praxeologiske analysene, med tilhørende konstruksjoner av habitus er gjort ved hjelp av den franske sosiologen Pierre Bourdieus teori Homo Academicus, om akademiske hierarki. Analysene viser at lærebøker i grunnleggende sykepleie fra 1877-2022 har posisjonert seg om forebygging og håndtering av obstipasjon, men obstipasjon er marginalisert i lærebøker i intensivsykepleie. Marginaliseringen av obstipasjon i lærebøker i intensivsykepleiere, kan indikere at lærebokforfatterne som er sykepleiere, understøtter en medisinsk logikk med tilhørende lav rangering av tarmen. Den lave rangeringen av tarmen kan bidra til å forstå og forklare at det er lite fokus på obstipasjon i den kliniske hverdagen ved en større, norsk intensivavdeling.