Norske myndigheters krisekommunikasjon under koronapandemien

Abstract

Denne masteroppgaven undersøker norske myndigheters håndtering av koronaepidemien gjennom problemstillingen Hvordan var norske myndigheters eksterne krisekommunikasjon under koronaepidemiens første fase? Oppgaven har også til hensikt belyse hvilken rolle politisk ledelse, forvaltning og faglig ekspertise spilte, og hvordan samspillet dem imellom fortonte seg, i skjæringspunktet mellom faglig autonomi og politisk styring. Oppgavens empiriske grunnlag består av fem sett med kvalitative data, hvor analyse av pressekonferanser i tidsrommet mellom 10. mars 2020 til og med 07. april 2020 utgjør hovedtyngden, supplert med en stortingsdebatt, offentlige dokumenter, koronakommisjonens rapport og transkriberte intervju av aktuelle myndighetsaktører. Problemstillingen er besvart gjennom en todelt analyse. Først er oppmerksomheten rettet mot myndighetenes kommunikasjon til befolkningen ved å betrakte denne som en form for politisk meningsproduksjon med utgangspunkt i det teoretiske rammeverket til Boin et al. (2017). Dernest er samspillet og eventuelle spenninger mellom politisk styring og faglig autonomi, analysert med utgangspunkt i Knut Dahl Jacobsens artikkel fra 1960, som beskriver rollekonflikten mellom lojalitet, nøytralitet og faglig uavhengighet. Den empiriske analysen viser at myndighetsaktørene, med den politiske ledelsen i spissen, har i stor grad, lykkes i meningsdanningsprosessen i den utadrettede kommunikasjonen. Myndighetsaktørene har vært åpne om usikkerheten, særlig den faglige autoritet, representert ved Folkehelseinstituttet, har i pressekonferanser vært åpne om usikkerheten om pandemiens utvikling samt belyst usikkerhet ved kunnskapsgrunnlaget i forbindelse med innføring og videreføring av smitteverntiltak. Myndighetsaktørene var samordnet og samstemt i budskapet som ble formidlet, og det forelå en tydelig rollefordeling i den utadrettede kommunikasjonen. Til tross for at det forelå faglig uenighet knyttet til innføring av enkelte smitteverntiltak, fremstod myndighetsaktørene samlet i den utadrettede kommunikasjonen til befolkningen når de drastiske smitteverntiltakene ble lansert. En slik vellykket krisekommunikasjon, bidro mest sannsynlig til god oppslutning om disse tiltakene som ble innført for å dempe de negative konsekvensen av pandemien.