Sykepleiefagets tilnærming til pasienter med hydrocephalus i et praxeologisk, historisk perspektiv

Abstract

Denne masteroppgaven er basert på en undring over at pasienter med hydrocephalus agerer ulikt på overgangen fra barnepost til voksenpost. Studien er basert på en antagelse om at bakgrunnen for at pasienter med hydrocephalus agerer ulikt på overgangen fra barnepost til voksepost, er at pasientenes sosiale bakgrunn i liten grad vektlegges og at naturvitenskapelig perspektiv har en dominerende plass i tilnærmingen til pasienter med hydrocephalus. Antagelsen har vi undersøkt ved hjelp av historiske analyser av sykepleiefaget sine posisjoneringer om pasienter med hydrocephalus, i håp om at fortidige måter å posisjonerer seg til hydrocephalus, skal bidra til at vi kan forklare og forstå at pasienter med hydrocephalus agerer ulikt på overgangen fra barnepost til voksepost. De historiske undersøkelsene er gjort ved hjelp av en praxeologisk registrantanalyse av sentrale lærebøker i grunnleggende sykepleie fra 1877 – 1996, og sentrale lærebøker som har vært i bruk i master i nevrosykepleie fra 1997 - 2023. I analysene har vi brukt den franske sosiologen Pierre Bourdies teori om Homo Academicus som teoretisk verktøy. Analysene viser at naturvitenskapelig perspektiv har hatt en dominerende plass både i grunnutdanning i sykepleie og i master i nevrosykepleie i perioden 1877 til 2023. Det naturvitenskapelige perspektivet er dominerende i de sentrale lærebøkene i nevrosykepleie. I lærebøker i grunnleggende sykepleie har det vært et tydelig humanistisk perspektiv fra 1941, og fra 1960 har det også vært et tydelig samfunnsvitenskapelig perspektiv. Humanistiske- og samfunnsvitenskapelig perspektiv videreføres i liten grad i de sentrale lærebøkene i nevrosykepleie. At humanistiske- og samfunnsvitenskapelige perspektiv har en marginal plass i de sentrale lærebøkene i nevrosykepleie kan ha sammenheng med at slik fag har lav status i det akademiske hierarkiet, mens medisinske naturvitenskapelig perspektiv har en høy posisjon. Lærebøker i grunnleggende sykepleie, og spesielt i nevrosykepleie, underlegger seg den medisinske naturvitenskapelige logikken. Vi har erfart at logikken som dominerer i lærebøkene, også dominerer i det daglige virke ved nevrokirurgisk avdeling og vår teori er at pasienter som kommer fra familier med lave posisjoner i samfunnet, med tilhørende økonomiske-, kulturelle- og sosiale kapitaler, kan ha behov for mer støtte ved overgangen fra barnepost til voksenpost, enn de som kommer fra ressurssterke familier. Et systematisk fokus på pasientenes sosiale bakgrunn vil trolig ikke finne sted, uten at legene opplever slike sosiale perspektiver som betydningsfulle og som deres egen ide. Legene er de dominante i det medisinske feltet som pasienter med hydrocephalus agerer i. De er doxabærere. Våre analyser viser at lærebøker i nevrosykepleie har underlagt seg medisinske doxa