Praxeologisk studie på røyking som sosial praktikk

Abstract

Denne studien om røyking, er fundert i Pierre Bourdieu sin teori om praktisk sans. Gjennom teori som er presentert, skal det undersøkes hvordan det kan ha seg at samfunnets holdninger til tobakk forandres gjennom tidene, og hvor kommer det fra at det er sosiale og økonomiske ulikheter blant røykere og ikke røykere. Det blir også sett på hvordan vi i dag har de holdningene til røykere som vi har. På bakgrunn av generell interesse for tobakksbruk og erfaringer fra praksis som sykepleier, er studien opptatt av å forstå og forklare bakgrunnen for at noen mennesker røyker. Studien er basert på en undring over hvorfor det er blitt store forskjeller i sosial, økonomisk og kulturell kapital for røykere og ikke røykere, og om dette har forandret seg gjennom historien? Hensikten med studien er å generere kunnskap som kan bidra til å forklare norsk røykepraktikk. I studien undersøkes endringer i norsk samfunnsstruktur gjennom historisering og registrant analyse av norske lærebøker. Antagelsen er undersøkt i lys av Bourdieu sin praktikkteori og begrepene habitus, felt, doxa og sosialt rom er brukt. Holdningene til røykere i dag har endret seg gjennom tidene, det kan vi forklare med en strukturell likhet til disposisjonering. Agentene i det sosiale rommet hadde i første periode lav økonomisk, kulturell og sosial kapital, det var lite fokus på røyking. I den seneste perioden har det vært stor fokus på helsegevinst i forhold til røyking. Det er forandringer som kan forklares med fremvekst av en rasjonell økonomisk og medisinsk forståelse som kan gjøre at man ser på røykere enn en annen måte enn ikke-røyker. Kunnskapsbasert viten om røyking gjør også at det er lettere å ta valg som er helsebasert, og holdningen er i stigende grad at man er ’fortapt’ om man ikke treffer det riktige helsebaserte valg. Undersøkelsen viser at det er en tett sammenheng hvilken posisjon man har i det sosiale rommet. De med høy sosial, kulturell og økonomisk kapital og de med lav kapital har ikke det samme utgangspunktet til å utnytte seg av de kunnskapsbasert kunnskap.