Kompetanse på sykehjem: Strategisk planlegging eller ad-hoc praksis? En kvalitativ casestudie om strategisk kompetanseplanlegging i sykehjem

Abstract

Bakgrunn og formål: Samhandlingsreformen har resultert i et forsterket behov for kompetent personale på sykehjemmene, men rekruttering av tilstrekkelig fagutdannet personell, spesielt sykepleiere, er en utfordring. Helsedirektoratet og Kommunesektorens organisasjon oppfordrer kommunene til å arbeide strategisk med kompetanseplanlegging. Formålet med forskningen er å få økt innsikt i hvordan enhetsledere på sykehjem arbeider med strategisk kompetanseplanlegging. Metode: Det empiriske grunnlaget for studien består av intervju med syv enhetsledere på kommunale sykehjem fra ulike deler av landet. Et multippelt teoretisk rammeverk om det instrumentelle perspektivet og det kulturelle perspektivet er anvendt som et analytisk verktøy. Resultat og konklusjon: Funn i fra studien viser at intervjupersonene anser kompetansekartlegging som nødvendig for å få oversikt over ansattes kompetanse, identifisering av kompetansekrav og kompetansegap. En betydelig medvirkning fra de ansatte blir vektlagt for sikre et pålitelig kunnskapsfundament. Funn knyttet til kommunale kompetanseplaner viser viktigheten av både toppledelsens involvering og lokal tilpasning i utviklingen av kompetanseplanene. Sterk involvering av avdelingsledere og fagsykepleiere blir fremhevet som vesentlig i arbeidet med sykehjemmets kompetanseplan, og begrunnes med at de har inngående kjennskap til både avdelingsinterne og kontekstuelle forhold. Det er tilsynelatende begrenset med involvering av de ansatte i utviklingen av kompetanseplanene. Utformingen av kompetanseplanene tyder på at de primært tar sikte på å håndtere nåværende utfordringer og ikke fremtidige. Enhetslederne viser til ulik praksis når det gjelder stillingsbeskrivelser for sine ansatte, men til tross for fravær av stillingsbeskrivelser er de ansatte likevel klar over hva som forventes av dem. Det er et behov for å avlaste sykepleierne og la ansatte med lavere utdanning ta over oppgaver som tidligere tilhørte dem. I tillegg viser funnene at kunnskapsdeling i det daglige arbeidet på sykehjemmet skjer gjennom læring fra kollegaer og ved at ressurspersoner underviser personalet. Det er en utfordring å motivere personalet til å videreformidle kunnskapen de har fått gjennom kurs eller videreutdanning til sine kollegaer. Rekrutteringstiltakene for å sikre kvalifisert bemanning fremstår som ad-hoc pregede og begrenset av økonomiske faktorer og det presserende behovet for kompetanse. Enhetslederne opplever konkurransen om sykepleierne som utfordrende, og etterspør en nasjonal strategi for å håndtere situasjonen.