Ivaretakelse av ungdom som selvskader innlagt på medisinsk avdeling: En scoping review

Abstract

Hensikt: Å kartlegge forskningslitteratur for å bidra til et kunnskapsløft og en bevisstgjøring inn i klinisk arbeid med ungdom som selvskader, samt utforske føringer for endring av klinisk praksis og implikasjoner for videre arbeid i forskning. Problemstilling: Hvilke faktorer påvirker sykepleiers ivaretakelse av psykiske behov hos pediatriske pasienter som er suicidal eller har selvskadet, innlagt på somatisk avdeling? Sett fra sykepleiers rolle og fra organisatoriske forhold. Metode: En scoping review ble utført med utgangspunkt i rammeverket av Joanna Briggs Institute. Systematiske databasesøk ble utført i CINAHL, MEDLINE og PsycInfo. Artikler publisert mellom 2010-2023 fra fagfellevurderte tidsskrift, som sammenfalt med inklusjonskriteriene, ble inkludert. Titler, abstrakt og fulltekst ble screenet av to personer uavhengig av hverandre. 43 artikler ble lest i fulltekst. Analysen ble utført ved hjelp av litteraturmatrise, JBI-manualen og i henhold til PRISMA-ScR-sjekklisten. Resultat: 18 artikler ble inkludert. 9 hovedkategorier ble identifisert, hvor 5 omhandlet faktorer ved sykepleiers rolle og 4 omhandlet faktorer ved organisatoriske forhold. Følgende kategorier er presentert i oppgaven: Pasientens møte med helsetjenesten, relasjonsbygging og kommunikasjon, emosjonell påvirkning og frykten for å ikke være god nok og sykepleiers holdning og erfaring. Opplæring, ressurser tilknyttet sykepleiers ivaretakelse, tverrfaglig samarbeid på sykehus, og fysiske omgivelser. Konklusjon: Barnesykepleier har en viktig funksjon i ivaretakelsen av ungdoms psykiske behov når de er innlagt på somatisk avdeling. Flere utfordringer ble identifisert, som mangelfullt kunnskapsnivå, usikkerhet i ivaretakelsen, tidspress, holdningsproblematikk og utydelig ansvarsfordeling mellom psykiatri og somatikk. Organisatoriske forhold påvirker i stor grad barnesykepleiers mulighet til å ivareta pasientene på en god måte, og er ofte bakenforliggende årsaker til barnesykepleiers opplevde utilstrekkelighet i møte med dem. Klinisk praksis bør fokusere på kunnskapsheving og tverrfaglig samarbeid. Det er behov for bidrag fra norsk forskning for å kunne si noe om forholdene i Norge