Analyse av hensynet til nabolagskvalitet i fortettingsprosjekt

Abstract

Fortetting har vært en etablert politisk strategi i Norge siden 90-tallet. Strategien har skapt press på arealer og at man bygger tett på eksisterende bebyggelse. Til tross for dette foreligger det lite forskning på grensesnittet mellom nye fortettingsprosjekt og veletablerte eksisterende nabolag – og påvirkningskraften mellom de to. I denne oppgaven er det derfor undersøkt hvordan fortettingsprosjekt påvirker eksisterende nabolag. For å svare på dette har det blitt brukt casestudie som forskningsstrategi, med caseområdene Damsgårdssundet og Slettebakken i Bergen, og Pilestredet Park i Oslo. Datainnsamlingen består av dokumentanalyse og romlige analyser. Dokumentanalysen gir innsikt i intensjonen bak planene, samt eksisterende nabobebyggelses perspektiv på fortettingsprosjektene. De romlige analysene viser resultatet av prosjektene og gir et objektivt syn på kvaliteter som enten har blitt tilført eller fratatt områdene. Gjennom analysene fremkommer det at transformasjon i større grad tilfører kvaliteter til området, enn hva intensiveringsprosjekt gjør. Dette har sammenheng med at man ved gjennomføring av transformasjon finner større og mer helhetlige planer, i motsetning til ved intensivering som blir gjennomført som flere mindre enkeltprosjekt. Resultatene tilsier at naboene engasjerer seg i fortettingen gjennom merknader og informasjonsmøter og at de ofte ønsker involvering på et tidlig stadium i planprosessen. Dette handler i stor grad om å forstå planene og bli gitt muligheten til en direkte dialog med utbygger hvor de også kan uttrykke eventuelle bekymringer.

Densification has been an established political strategy in Norway since the 1990s. As a result, land-use pressure has increased, and densification projects are being built near existing neighbourhoods. However, there has been little research on the interface between new densification projects and established existing neighbourhoods - and the influence between the two. In this thesis it has been examined how densification projects adapt to existing neighbourhoods. To investigate this, a case study was conducted at Damsgårdssundet and Slettebakken in Bergen, as well as Pilestredet Park in Oslo. To collect data, document analysis and spatial analysis was performed. The document analysis provided information about the intention behind the plans and the neighbourhood perspective regarding the densification projects. Furthermore, the spatial analysis unveiled the results of the projects, and enabled an objective point of view on the qualities that have either been added to or taken from the areas. The analysis indicate that transformation projects often provide qualities to the area to a greater extent than intensification projects. This indicate that transformation projects have broader and more thorough plans for implementation, in contrast to intensification projects, which appear as a series of small-scale projects. The study reveal that neighbours are participating in the process through remarks and informational meetings, and according to the findings, they frequently demand early involvement in the planning process. The essential points are that the neighbours want to understand the plans and to have the opportunity to engage in direct communication with the developer, where they may express their concerns.