Komparativ analyse av sentrale kollektivknutepunkter og dets nærområde i Bergen og Gøteborg. Analyse og evaluering av kollektivknutepunkter etter brukeropplevelse og utforming

Abstract

Samfunnet i dag beveger seg mot et paradigme med fortetting for å redusere avstanden til boliger, arbeidsplasser, butikker og andre daglige aktiviteter. Byer over hele verden ønsker å oppnå større kompakthet og utvikle seg med fokus på mobilitet og bærekraftige løsninger. Dette oppnås blant annet ved å øke tilgjengeligheten til service- og tjenestetilbud og andre funksjoner, samt ved å fortette områdene og binde bydelene sammen. Hovedmålet er å redusere behovet for bilbruk og gi kollektivtransporten en ledende rolle. For å ta på seg dette ansvaret er det nødvendig å vurdere hvordan verdifullt areal utnyttes rundt eksisterende og fremtidige kollektivknutepunkter. Det er også viktig å anslå og evaluere hvordan disse knutepunktene og deres omgivelser kan gjøres attraktive for nåværende og potensielle brukere av offentlig transport. Verken Norge eller Sverige har etablert en håndbok eller klare retningslinjer for opprettelse av nye kollektivknutepunkter. Innenfor urban planlegging har man imidlertid adoptert det engelske begrepet "TOD" (transit-oriented development), som representerer en raskt voksende trend for å skape levende og bærekraftige samfunn. Formålet er å redusere avhengigheten av bil, revitalisere urbane områder, skape bedre jobbmuligheter og forbedre tilbudet av tjenester og fasiliteter. Innenfor byplanlegging er transitorientert utvikling en strategi som maksimerer antall boliger, arbeidsplasser og service-tilbud innen gangavstand fra kollektivtransporten. Forskere og andre fagpersoner med relevant ekspertise har produsert flere vitenskapelige artikler om det bygde miljøet rundt offentlig transport, noe som har bidratt til nye oppdagelser og ideer om hvordan man kan skape vellykkede knutepunkter. Ifølge Ewing og Cervero (2010) avhenger valg av transportmiddel av omgivelsene og sosioøkonomiske egenskaper, som igjen påvirkes direkte av variabler som avstand, avganger/frekvens og reisebehov. Denne forskningsrapporten kombinerer romlige analyser med konseptet TOD for å evaluere kollektivknutepunkter og deres omgivelser. Første del av oppgaven utforsker sammenhengen mellom TOD og kollektivknutepunkter for å oppnå bedre innsikt og forståelse av dette samspillet. Romlige analyseteknikker som byggehøyde, nettverksanalyser, og variasjon av bebyggelse benyttes for å delvis besvare hovedspørsmålet og underordnede spørsmål. Evalueringen av kollektivknutepunktene i Bergen og Gøteborg baserer seg på de "5D-ene": tetthet, mangfold, design, avstand til kollektivtransport og tilgjengelighet til destinasjoner. Disse knutepunktene vurderes og måles ved hjelp av romlige analyser. Metodedelen vil redegjøre for utførelsen av de romlige analysene og valget av caseområder, som inkluderer Bergen busstasjon, Åsane terminal, Gøteborg sentralstasjon og Frølunda torg. I tillegg til de "5D-ene" vil det bli presentert sosiale analyser som omfatter spørreundersøkelser, grafer, tabeller og egne observasjoner med fotografier og dokumentasjon som verktøy. Dette vil bli satt i sammenheng med underproblemstillingen om brukeropplevelse og det bygde miljøet langs kollektivknutepunktene. Analysekapitlet vil bli presentert basert på resultater fra de fire knutepunktene individuelt og samlet. Diskusjonen vil ta for seg problemstillingene og gå i dybden på dagens situasjon og praktiske funksjoner. Formålet med oppgaven er, i tillegg til å besvare problemstillingen, å undersøke hvilke planverktøy som er nødvendige for å sikre vellykkede kollektivknutepunkter i fremtiden.

Society today is moving towards a paradigm of densification in order to reduce the distance to homes, workplaces, shops, and other daily activities. Cities worldwide aim to achieve greater compactness and develop with a focus on mobility and sustainable solutions. This is accomplished, among other things, by increasing accessibility to service and amenity offerings, densifying areas, and connecting neighborhoods. The main goal is to reduce the need for car usage and give public transportation a leading role. To assume this responsibility, it is necessary to evaluate how valuable space is utilized around existing and future transit hubs. It is also important to estimate and assess how these hubs and their surroundings can be made attractive to current and potential users of public transport. Neither Norway nor Sweden has established a handbook or clear guidelines for the establishment of new transit hubs. However, within urban planning, the concept of "transit-oriented development" (TOD) has been adopted, representing a rapidly growing trend in creating vibrant and sustainable communities. The purpose is to reduce car dependency, revitalize urban areas, create better job opportunities, and improve the provision of services and amenities. Within urban planning, transit-oriented development is a strategy that maximizes the number of homes, jobs, and service offerings within walking distance of public transportation. Researchers and other professionals with relevant expertise have produced several scientific articles on the built environment around public transport, contributing to new discoveries and ideas on how to create successful hubs. According to Ewing and Cervero (2010), the choice of transportation mode depends on the surroundings and socio-economic characteristics, which are directly influenced by variables such as distance, frequency of service, and travel needs. This research report combines spatial analysis with the concept of TOD to evaluate transit hubs and their surroundings. The first part of the study explores the relationship between TOD and transit hubs to gain better insights and understanding of this interaction. Spatial analysis techniques such as building height, network analysis, and variation of built environment are used to partially answer the main research question and sub-questions. The evaluation of transit hubs in Bergen and Gothenburg is based on the "5Ds": density, diversity, design, distance to public transport, and accessibility to destinations. These hubs are assessed and measured using spatial analysis. The methodology section will explain the execution of spatial analysis and the selection of case areas, including Bergen Bus Station, Åsane Terminal, Gothenburg Central Station, and Frölunda Torg. In addition to the "5Ds," social analysis will be presented, including surveys, graphs, tables, and personal observations with photographs and documentation as tools. This will be related to the sub-question of user experience and the built environment along transit hubs. The analysis chapter will be presented based on results from the four hubs individually and collectively. The discussion will address the research questions and delve into the current situation and practical functionalities. In addition to addressing the research questions, the aim of the study is to examine the planning tools necessary to ensure successful transit hubs in the future.