Kvinnekamp for tryggere gater. En studie av gaters romlige kjennetegn og hvordan feministisk planlegging kan benyttes i praksis i Bergen sentrum

Abstract

Feministisk geografi og planlegging har i lang tid påpekt at kvinner i større grad opplever gater som utrygge sammenliknet med menn. Det finnes rikelig med forskning på kvinner og trygghet, mens bruken av forskningen i praksis er mangelfull. Vår oppgave baner derfor veien for at feministisk planlegging skal kunne brukes i praksis. Tidligere forskning innen feministisk geografi og planlegging har belyst kvinners perspektiver innen temaer som trygghet, mobilitet og fysisk utforming, i tillegg til å løfte fram kvinners erfaringer i urbane miljø. Imidlertid er forskningen for det meste fraværende i den norske konteksten, og hovedsakelig konsentrert rundt Oslo. Denne masteroppgaven er derfor basert på følgende problemstilling: Hvordan gjøre gater og byrom trygge for kvinner i Bergen? For å styrke og spre kunnskapsgrunnlaget ønsket vi dermed å undersøke vår hjemby, Bergen, med en feministisk tilnærming ved bruk av metoder som ikke er tatt i bruk i Norge tidligere. Vi har gjennomført dokumentanalyser, en spørreundersøkelse, og romlige analyser som mikro- og makroskalaanalyser, og static snapshot for å kartlegge hvordan kvinner og menn bruker og oppfatter bergenske gater, og hvordan feministisk planlegging kan anvendes i praksis. Ved å benytte oss av metodetriangulering, har vi sett analysenes resultater i forhold til hverandre, og fått et nyansert og mangfoldig overblikk over hvordan situasjonsbildet for kvinner ser ut i Bergen. Funnene fra våre analyser har pekt på at kvinner og menn i Bergen både bruker gater ulikt og deler forskjellige synspunkter på hvilke gater og områder de opplever som trygge. Vi har også pekt ut enkelte romlige kjennetegn for gater som bidrar til tryggere byrom for kvinner, som belysning, vei- og gateutforming, gatenettverket, sikt og synlighet, funksjonsmangfold og medvirkning. Avslutningsvis i oppgaven presenterer vi en tabell med strategiske retningslinjer og tiltak som kan benyttes for å skape en tryggere by for kvinner. Ettersom retningslinjene er basert på spørreundersøkelsen og analysene vi har gjennomført i Bergen, vil de i hovedsak være relevante i en bergensk kontekst. Dersom en utfører tilsvarende undersøkelser i andre byer eller tettsteder, vil derimot retningslinjene kunne være mer relevante ved at graden av overførbarheten styrkes. Vi anser terskelen for å innføre et feministisk perspektiv i planleggingen som lav. Det vil imidlertid kreve økt kunnskap rundt fagfeltet blant planleggerne, prioriteringer av økonomi og tid, og at kvinners særegne perspektiver anerkjennes som viktige for å kunne gjøre byer tryggere. Nøkkelord: kvinner, feminisme, planlegging, geografi, trygghet, gate- og veiutforming, Bergen, strategiske retningslinjer, fra teori til praksis

Feminist geography and planning has for a long time called attention to the fact that women experience streets as unsafe to a greater extent than men. While there is a lot of research on women and safety, the application of said research in practice is lacking. Our thesis is therefore important in order to facilitate the use of feminist planning in practice. Previous research on feminist geography and planning has shed light on topics such as safety, mobility and physical urban design, as well as elevating women’s experiences in urban settings. In a Norwegian context however, the research is for the most part absent, and mainly focused on Oslo (the capital). Therefore, this thesis is based on the following research question: How can we make streets and urban spaces safe for women in Bergen? In order to increase and expand the foundational knowledge, we thus wished to examine our own hometown, Bergen, from a feminist point of view by using methods that have not been applied earlier in Norway. We have conducted document analyses, a survey, as well as spatial analyses such as micro and macro scale analyses and static snapshot to chart how women and men use and perceive the streets of Bergen, and how feminist planning can be applied in practice. By utilising methodological triangulation, we have been able to observe the analyses’ results relative to each other, and we have acquired a nuanced and diverse overview of what the situation for women is like in Bergen. Our findings from the analyses have indicated that women and men in Bergen use streets differently and share different opinions on which streets and areas they perceive as safe. We also identified specific spatial features for streets that contribute to safer urban spaces for women, such as lighting, street and road design, the street network, sight and (inter)visibility, diversity of functions, and participatory planning. In closing, we present a table of strategic guidelines and activities that can be applied to create a safer city for women. As the guidelines are based on the survey and analyses that we have performed in Bergen, they will mainly be relevant in a Bergen-specific context. On the other hand, if one is to perform the equivalent analyses in other towns or cities, the guidelines could become more relevant by having an increased degree of generalisability. We consider the threshold for implementing a feminist perspective in planning as low. It will however require increased expertise among planners, economic and time-based priorities, and acknowledging women’s unique insight as important to make cities safer. Keywords: women, feminism, planning, geography, safety, street and road design, Bergen, strategic guidelines, from theory to practice