Klimatilpasning i arealplanlegging, med eksempel fra Bergen kommune

Abstract

Vi opplever stadig mer ekstremvær som følge av global oppvarming, noe som har ført til skade på både mennesker og infrastruktur. Dette er derfor noe verden allerede har fått kjenne konsekvensene av. Å stoppe eller begrense klimaendringene blir en av vår tids største utfordringer for å bevare samfunnet. Ettersom mange av klimaendringene ikke kan stoppes helt eller reverseres, blir tilpasning til de nye endringene helt nødvendig, og arealplanlegging vil være et viktig verktøy i arbeidet med dette. Formålet med oppgaven er å sette søkelys på hvordan klimatilpasning er blitt en del av norsk arealplanlegging, og hvordan arbeidet med klimatilpasning står til i en norsk kommune; Bergen kommune. Det er blitt utført en analyse av offentlig tilgjengelig informasjon i en dokumentanalyse, supplert med en casestudie fra Mindemyren i Bergen, for å belyse disse problemstillingene. Casestudien tar for seg åpningen av ny kanal på Mindemyren, som blir beskrevet som et «hovedgrep i områdeutviklingen og klimatilpasning» av Bergen kommune. Her har det vært flere forslag til løsninger, hvor den løsningen som trakk det lengste strået er en større kulvert enn tidligere, med det som blir beskrevet som en «pyntekanal» på toppen. Hovedfunnene i dokumentanalysen er at det eksisterer mange ulike definisjoner og forståelser av begrepet «klimatilpasning» i norsk arealplanlegging. Noen nevner muligheten for å utnytte seg av mulighetene ved klimatilpasning, mens andre kun er opptatt av å «redusere skade» som følge av klimaendringene. Vi fant likevel at det er noen temaer som går igjen når det gjelder klimatilpasning; flom/overvann, skred og havnivåstigning/stormflo. Vi erfarte også at hvordan man forstår begrepet vil påvirke hvordan man vil vurdere den nye kanalen på Mindemyren. Når det gjelder ansvarsfordelingen for klimatilpasning, fant vi at det er mange aktører, på alle tre forvaltningsnivåene, som er involvert i klimatilpasning. Flere dokumenter har derfor påpekt viktigheten av tverrfaglig samarbeid og samordning. Kunnskapsmangel rundt klimaendringene og klimatilpasning er også noe som har gått igjen som en utfordring.

We are experiencing more and more extreme weather as a consequence of global warming, which has led to harm to both humans and infrastructure. This is therefore something that the world already has felt the consequences of. One of the most challenging tasks to preserve the society will be to stop or limit the climate changes. As many of the climate changes cannot be stopped entirely or be reversed, adaptation to the new climate changes becomes absolutely necessary, and urban planning will be an important tool in this task. The purpose of this thesis is to look into how climate change adaptation has become a part of Norwegian urban planning, and how the work with climate change adaptation is progressing in the Municipality of Bergen in Norway. An analysis of publicly available information has been carried out in a document analysis, supplemented with a case study from Mindemyren in Bergen, to shed light on these issues. The case study examines the opening of the channel on Mindemyren, which is described as a «main move in area development and climate change adaptation» by the Municipality of Bergen. There have been multiple suggestions for solutions, where the one they ended up with is a larger culvert than before, with what is described as a «decorative channel» on top. The main findings in the document analysis are that there are a lot of different definitions and understandings of the term «climate change adaptation» in Norwegian urban planning. Some mention the opportunity to take advantage of the possibilities of climate change adaptation, while others are only concerned with «reducing damage» as a result of climate change. We found that there are some themes repeated when it comes to climate change adaptation; flood/stormwater, landslides and rise in sea level/storm tide. We also learned that how one understands the term climate change adaptation will affect how one will assess the new channel on Mindemyren. When it comes to the distribution of responsibility for climate change adaptation, we found that there are many stakeholders, at all three levels of administration, who are involved in climate change adaptation. Several documents have therefore pointed out the importance of interdisciplinary cooperation and coordination. Lack of knowledge about climate change adaptation is also something that has been repeated as a challenge.