Beboersentrert boligplanlegging - En studie av brukermedvirkning i kollektive boformer

Abstract

Beboere har ofte liten grad av innflytelse i boligplanleggingen, noe som blant annet skyldes en mangelfull definisjon på medvirkning i plan- og bygningsloven, der sivilsamfunnet heller ikke kommer tydelig frem. Reell innflytelse på eget bomiljø er nødvendig for å oppnå tilhørighet til omgivelsene og få mulighet til å påvirke egen hverdag. Boligutviklere og andre eksperter bør ta dette et steg videre fra lovens minstekrav, og anvende brukermedvirkning som metode. Med utgangspunkt i boligkonseptet Signaturhagen, har vi sett hvordan brukermedvirkning kan forstås og benyttes, og hvordan det kan føre til at beboere settes i sentrum av boligplanleggingen. Gjennom intervju og observasjon fikk vi frem beboernes og Signaturhagens forståelse og opplevelser knyttet til temaet, og hvordan det kan ha innvirkning på bomiljøet. For å få en bredere forståelse har vi sett disse funnene i lys av relevante byteorier og andre boligprosjekt som også har satset på brukermedvirkning. Resultatene viser at brukermedvirkningen i Signaturhagen Kongsberg begrenser seg til symbolske innflytelsesmuligheter, men at dette er noe boligselskapet har jobbet videre med. Der de satser enda mer på brukermedvirkning, altså reell innflytelse i sine kommende prosjekter i Stjørdal og på Skjold. Det varierte også i hvor stor grad beboere føler seg involvert, hvor det til dels fastsatte konseptet også begrenser de reelle innflytelsesmulighetene beboerne har. Videre viste flertallet av beboerne tillit til ekspertenes avgjørelser, og hadde dermed lav interesse for å kunne påvirke selv. Et annet viktig funn var at enkelte beboere opplevde at det var manglende deltakelse i fellesarealene og på arrangerte aktiviteter her. Her kan det trekkes linjer mellom en lite tydelig lovgivning, der sivilsamfunnets posisjon ikke kommer tydelig nok frem. Noe som skaper rom for ulik tolkning og praksis av brukermedvirkning som en metode for involvering og reell innflytelse i boligplanlegging, som igjen vil påvirke hvordan bomiljøet oppleves av beboerne. Våre resultater viser at det foreligger et forbedringspotensial i begrepet og bruken av det, for å oppnå alle mulighetene som ligger i en mer inkluderende boligplanlegging, bygget på samarbeid mellom eksperter og beboere.

Residents often have little influence in housing planning, which is due, among other things, to a flawed definition of public participation in the Planning and Building Act, where civil society is not clearly identified. Actual influence on one's own living environment is necessary to achieve connection to the surroundings and to have the opportunity to influence one's everyday life. Housing developers and other experts should take this a step further from the law's minimum requirements, and use public participation as a method. We have researched how public participation can be understood and practiced, and how it can lead to residents being placed in the center of housing planning, based on the housing concept Signaturhagen. We obtained residents' and Signaturhagen's understanding and experiences related to the subject, and how it can have an impact on the living environment, through interviews and observation. We have seen the findings in light of relevant urban theories and other housing projects that also have invested in public participation, in order to gain a broader understanding. The results show that public participation in Signaturhagen Kongsberg is limited to symbolic possibilities of influence. At the same time, the findings show that this is something that Signaturhagen has continued to work on, where they focus even more on public participation, i.e. actual influence in their upcoming projects. It also varied in the extent to which residents felt involved, where the established concept limited the actual opportunities for influence the residents had. Furthermore, the majority of residents trusted the experts' decisions, and thus showed little interest in being able to influence themselves. Another important finding was that some residents felt that there was a lack of participation in the common areas and in organized activities here. Lines can here be drawn between legislation that is not clear, where civil society's position is not clearly expressed. Something that creates room for different interpretations and practices of public participation as a method for actual involvement and influence in housing planning. Which in turn will affect how the living environment is experienced by the residents. Our results show that there is a potential for improvement of the term, and its use to achieve all the possibilities that lie in a more inclusive housing planning, built on cooperation between experts and residents.