Opphav til og konsekvenser av ulovlighetsoppfølgingen i strandsonen i Bergen

Abstract

Ulovlighetsoppfølging av ulovlige tiltak er noe kommunene er pliktet til å gjøre etter plan- og bygningsloven. Strandsonen, som en begrenset ressurs, må reguleres for å unngå at viktige frilufts- og naturområder blir nedbygd, og for å sikre allmenhetens interesser. Vi har i denne masteroppgaven undersøkt opphavet til, og konsekvensene av ulovlighetsoppfølgingen av ulovlige tiltak i strandsonen i Bergen. Forskningen baserer seg i hovedsak på kvalitative intervjuer og dokumentstudier. Utgangspunktet for forskningen er intervjuer med fem hjemmelshavere som har fått ulovlighetsoppfølging på sin eiendom, og ett intervju med to representanter fra Bergen kommune, samt dokumentstudier av relevante dokument. Ved å analyse intervjuer og relevante dokumenter har vi besvart følgende problemstilling: «Hva er opphavet til og konsekvensene av ulovlighetsoppfølgingen i strandsonen i Bergen?» Forskningen viser at opphavet til ulovlighetsoppfølgingen i strandsonen i Bergen kommune var «strandsoneprosjektet» som ble utført i 2009-2012. Dette prosjektet ble utført på initiativ til dels fra Fylkesmannen i Hordaland (nå statsforvalteren), og dels av ønske fra Bergen kommune selv. Grunnen til at det ble kartlagt ulovligheter var blant annet at kommunen har plikt til dette, og at det var tenker om at det var mye ulovligheter i strandsonen i Bergen. Strandsoneprosjektet benyttet en kategorisering som kartla ulovlighetene som ble funnet ut ifra alvorlighetsgrad. Denne kategoriseringen ble gjort for å kunne følge opp de alvorligste tiltakene først. På grunn av ressursmangler, og at ulovlighetsoppfølgingen ble mye mer omfattende enn først forutsatt tok dette lang tid. Dette har ført til mange konsekvenser. Forskningen viser at noen av konsekvensene som har oppstått kommer av at dette har tatt lang tid. Innledningsvis i prosjektet var det potensielt planlagt å følge opp fortløpende med kartleggingen. Ettersom en ikke så innledningsvis at dette ville ta lang tid, ble ikke grunneiere varslet om inndelingen i kartleggingen. Mangelen på varsling om kartleggingen har fått konsekvenser ved at grunneierne ikke hadde mulighet for kontradiksjon. Mange av grunneierne forklarer i forskningen at de gjerne skulle ha hatt muligheten til å vite om dette, og på grunn av at de ikke visste har de hatt problemer med å fremskaffe bevis på at sine tiltak er lovlig etablert, eller det har ført til økonomisk tap. Videre har vi funnet at metodikk som innebærer tidlig varsling og inkludering kan føre til mindre konflikter og bedre kommunikasjon med forvaltningen. Studiet har funnet at ambisjonsnivået innledningsvis i et kartleggingsprosjekt burde stå i stil med tilgangen til ressurser og dette burde utredes nøye.

Follow-up of illegalities is something the municipalities are obliged to do under the Norwegian law “plan- og bygningsloven”. The coastal zone, which is a limited resource, must be regulated to prevent important outdoor and natural areas from being built on, and to secure public interests. In this master's thesis, we have investigated the origins, and the consequences of, the follow-up of illegalities in the coastal zone in Bergen. The research is mainly based on qualitative interviews and document studies. The thesis is based on interviews with five landowners who have had follow-up of illegalities on their property, an interview with representatives of the Bergen municipality, and document studies of relevant documents. By analysing interviews and relevant documents, we have answered the following question: "What is the origin and consequences of the follow-up of illegalities in the coastal zone in Bergen?" The research shows that the origin of the follow-up of illegalities in the coastal zone in Bergen municipality was the “coastal zone project” that was carried out from 2009 to 2012. This project was carried out on the initiative partly of the county governor in Hordaland, and partly at the request of Bergen municipality itself. The reason why illegalities were mapped was that the municipality has a duty to do this, and there were a lot of illegalities in the coastal zone in Bergen. The coastal zone project used a categorisation that mapped the illegalities that were found according to severity. This categorisation was done to be able to follow up on the most serious measures first. Due to lack of resources, and the fact that the illegality follow-up was much more extensive than initially assumed, this took a long time, leading to many consequences. The consequences that have arisen are because this has taken a long time. The research shows that initially in the project it was planned to follow up continuously with the mapping. As it was not anticipated that this would take such a long time, landowners were not notified of the categorisation in the survey. The lack of notification about the mapping has had consequences in that the landowners had no opportunity to object. Many of the landowners explained in the research that they would have liked to have had the opportunity to know about this, and because they did not know, they have had problems obtaining evidence that their measures are legally established, or it has led to financial loss. Furthermore, we have found that a methodology that involves early notification and inclusion, can lead to fewer conflicts and better communication with the authorities. The study has found that the level of ambition initially in a mapping project should be in line with the access to resources, and this should be carefully investigated before startup.