«Relevant for livet og skolekvardagen». En analyse av relevansbegrepets inntog i Den kulturelle skolesekken

Abstract

SammendragI 2021 ble Barne- og ungdomskulturmeldingen Meld. St. 18 (2020–2021) Oppleve, skape, dele. Kunst og kultur for,med og av barn og unge behandlet i Stortinget. Ett av kapitlene omhandler Den kulturelle skolesekken (DKS), ennasjonal ordning for formidling av kunst og kultur til skoleelever i Norge. I DKS sin 20 år lange historie har det værtlagt vekt på profesjonalitet og kvalitet i formidlingen av kunst- og kultur i ordningen. Den nye stortingsmeldingenlegger stor vekt på at alle involverte aktører og nivåer skal samarbeide slik at ordningen også blir relevant for livet oghverdagen til barn og unge. Et originalt bidrag i denne artikkelen er å bruke aktør-nettverksteori (ANT) til å analy-sere hvordan relevansbegrepet brukes i DKS, ved å undersøke hvordan bestemte former for samarbeid, aktørposisjo-ner og ansvarsområder skrives fram i stortingsmeldingen. Relevansen til DKS kommer fram i tre former: relevans forlivet, for skolen og for medvirkning. Norsk kulturpolitikk er kjennetegnet ved en ambivalens mellom demokratise-ring av kultur og kulturelt demokrati, og analysen viser hvordan det å legge stor vekt på relevans gir en form for legi-timitet til kulturpolitikken for barn og unge. Artikkelen viser at selv om relevans er egnet til å redusere friksjon mel-lom DKS og skolen, tildeles barn og unge i skolen også et ansvar for å redusere friksjoner i DKS. Nøkkelord Kulturpolitikk barn og unge, Den kulturelle skolesekken (DKS), relevans, medvirkning, diskurser om kunst, aktør-nettverksteori (ANT)