Religion og livssyn som begreper i LK20: Utforsking som strategi for å åpne begrepene

Abstract

I denne artikkelen undersøker vi hvordan begrepene «religion» og «livssyn» brukes til å beskrive studieobjektet i de nye læreplanene fra 2020 og spør: Hvordan kan man unngå forenklede fremstillinger, og hvordan kan man la elever møte religioner og livssyn som komplekse historiske og nåtidige forhandlede fenomener? I vår lesning av læreplanene finner vi tilfeller av essensialisert språkbruk samt en videreføring av privilegerte posisjoner for kristendom (i norsk versjon) innenfor religionsbegrepet, og livssynshumanisme (i norsk versjon) for livssynsbegrepet. Dette står i et spenningsforhold til idealer om åpen utforsking av fenomenene, som også er uttrykt i planene. Vi diskuterer videre hvorfor essensialisering og priviligering av visse tradisjoner kan sees på som problematisk, og foreslår pragmatiske løsninger knyttet til teoretisering av begrepene som vi håper kan bane vei for ikke-essensialistisk og åpen utforsking av religion og livssyn i praktisk undervisning. Vi argumenterer for en utforskende tilnærming til studiet av religion og livssyn i skolen, som en strategi for å åpne opp begrepene for elevene, i tråd med intensjonen i kjerneelement 2 i nye læreplaner: utforsking av religioner og livssyn med ulike metoder.