Klarlegging av eiendomsforhold i forbindelse med grunnerverv

Abstract

Prosjektet ønsker å belyse betydningen av uklare eiendomsforhold for grunnervervsprosessen. Studien har tatt for seg hvilke metoder grunnerververe benytter for å klarlegge eiendomsforholdene, samt hvilke konsekvenser som kan følge av uklare eiendomsforhold i grunnervervsprosessen. Studien bygger på følgende hovedproblemstilling: - Hvilket eiendomsgrunnlag blir grunnerverv basert på ved stripeervev til vegformål? Det er gjennomført en spørreundersøkelse blant grunnerververe med erfaring fra erverv til vegformål. Det var mulig å besvare spørreskjema i en periode på 20 dager. Spørreskjema var i hovedsak basert på kvantitativ metode med standardiserte svaralternativ, og supplert med noen åpne spørsmål som samlet inn kvalitative data. Utvalget bestod av 129 grunnerververe. Svarprosenten for alle spørsmålene varierer fra 65,9 % til 77,5 %. Hvilket eiendomsgrunnlag grunnervervet basers på ser ut til å variere. Matrikkelkartet, grunnboken, flyfoto og grunneier er ofte benyttede kilder til eiendomsinformasjon i grunnervervssaker. Det er større variasjon i hvor hyppig andre metoder som sjekking av pantebok, målebrev, rekvirering av oppmålingsforretning m.m. benyttes. Bruken av disse metodene er for mange avhengig av hvilken nøyaktighet grensene er registrert med i matrikkelen, der flere undersøkelser oftere blir gjort dersom grensene er registrert med lav nøyaktighet. Flertallet opplever at grunneierne i stor grad har ansvar for å påvise eksisterende grenser og evt. påpeke feil i kartet, mens grunnerververne er splittet når det gjelder hvilket ansvar de selv har i denne sammenheng. Grunnerververne opplever et større ansvar når det gjelder grenser mot vei sammenlignet med grenser mellom tilgrensende naboer. At eiendomsforholdene blir klarlagt i forbindelse med grunnervervet, vurderes å være viktig både med hensyn til å tilby riktig erstatning og sikre korrekt avtalepart. Konsekvenser som kan følge av at eiendomsforholdene ikke blir tilstrekkelig klarlagt i forbindelse med grunnerverv er blant annet økt konfliktnivå, utbetaling av ekstra erstatning og forsinket prosjektavslutning. Nøkkelord: Eiendomsforhold, eiendomsgrenser, matrikkelsystem, grunnerverv

The project aims to shed light on the importance of unclear land tenure for the land acquisition process. The study has examined the methods that negotiators use to clarify land tenure, as well as the consequences that can result from unclear land tenure in the land acquisition process. The study is based on the following research question: - What property basis is land acquisition based on when considering partial acquisition for road purposes? A survey has been conducted among negotiators with experience of acquisitions for road purposes. The questionnaire could be answered for a period of 20 days. The questionnaire was mainly based on a quantitative method with standardized answer alternatives, and complemented by some open-ended questions that collected qualitative data. The sample consisted of 129 negotiators. The response rate for all questions varies from 65.9 % to 77.5 %. The property basis on which the land acquisition is based seems to vary. The cadastral map, land register, orthophoto and landowner are often used sources of property information in land acquisition cases. There is a bigger variation in how often other methods are used, such as checking pledge books, survey certificates, request official survey, and more. For many the use of these methods depends on which accuracy the boundaries are registered in the cadastral map, where several examinations are more often done if the boundaries are registered with low accuracy. The majority of respondants think that the landowners are largely responsible for identifying existing boundaries and pointing out possible errors in the map, while the negotiators are more divided as to what responsibility they have in this context. The negotiators experience a greater responsibility when it comes to boundaries toward the road compared to boundaries between neighbors. It is considered important that the land tenure is clarified in the land acquisition, both in terms of ensuring right compensation and correct contracting party. Consequences that may result from the land tenure not being sufficiently clarified in land acquisition process include an increased level of conflict, payment of extra compensation and delayed completion of the project. Keywords: Land tenure, property boarders, cadastral system, land acquisition