Parkering som planleggingsverktøy i Bergen

Abstract

Tilgang til parkering ved bolig har stor innvirkning både på bilhold og valg av reisemåte. (Christiansen m.fl. 2017). Med dette som utgangspunkt ønsker oppgaven å se på hvordan Bergen kommune bruker parkeringsnorm i KPA for å nå mål om bærekraftig mobilitet. Gjennom teori om bærekraftig mobilitet og sammenhenger mellom arealbruk og transport er det utviklet en konseptuell modell som forklarer hvilke krefter som påvirker fastsettelse av parkeringsnorm. Disse kreftene er politikk, økonomi, beboernes ønsker og behov i tillegg til mobilitet og tilgjengelighet. For å besvare forskningsspørsmålet som er: hvordan Bergen kommune bruker parkeringsnorm i KPA som et planleggingsverktøy for å nå mål om bærekraftig mobilitet, er det valg ut fire utbyggingsprosjekter fra det siste tiåret. Dette gjør det til en multi-embedded case studie, der parkeringsnorm i Bergen er hoved-casen, mens de fire utbyggingsprosjektene underkategorier. Dokumenter i plan og byggesak er studert i tillegg til de tre siste kommuneplanene. Videre er det gjort intervjuer med tre utbyggere og en representant fra kommunens planavdeling for å si noe om motivene bak valg av parkeringsdekning. Funnene viser at det anlegges færre parkeringsplasser i prosjekter bygget etter KPA2018. Utbyggerne er fornøyde med dagens parkeringsnormer og de ønsker ikke å bygge mer parkering enn det er behov for. Samtidig vil de bygge nok parkering slik at de større leilighetene kan selges med parkeringsplass. Det økonomiske perspektivet er avgjørende for utbyggerne, parkering er dyrt, samtidig sliter de med å få solgt store leiligheter uten parkering. Bergen kommunes målsetning med parkeringsnorm i planleggingen har gått fra å sikre nok arealer til parkering, til å redusere antallet bilreiser og antallet biler. Ved å stramme inn parkeringsnormene legger kommunen opp til at flere skal endre reisevaner og leve uten bil, slik blir parkeringsnorm et verktøy i planleggingen for å nå mål om bærekraftig mobilitet.

Access to household parking facilities has a major impact on both car ownership and the choice of travel mode (Christiansen et al. 2017). With this as a starting point, the thesis wants to look at how Bergen municipality uses parking norms in KPA to achieve goals for sustainable mobility. Through theory of sustainable mobility and connections between land use and transport, a conceptual model has been developed that explains which forces influence the determination of parking norms. These forces are politics, economics, the wishes and needs of the residents in addition to mobility and accessibility. To answer the research question that is: how Bergen municipality uses parking norms in KPA as a planning tool to achieve the goal of sustainable mobility, four development projects from the last decade have been selected. This makes it a multi-embedded case study, where the parking norm in Bergen is the main case, while the four development projects is subcategories. Documents in the plan and building applications have been studied in addition to the last three municipal master plans. Furthermore, interviews have been conducted with three developers and a representative from the municipality's planning department to say something about the motives behind the choice of parking coverage. The findings show that fewer parking spaces are being built in projects built according to KPA2018. The developers are satisfied with the current parking norms and they do not want to build more parking than is needed. At the same time, they will build enough parking so that the larger apartments can be sold with a parking space. The economic perspective is crucial for the developers, parking is expensive, at the same time they struggle to sell large apartments without parking. Bergen municipality's objective with parking norms in the planning has gone from securing enough land for parking, to reduce the number of car journeys and the number of cars. By tightening the parking norms, the municipality facilitate that more people should change travel mode and live without a car. This is how parking norm becomes a planning tool to achieve goals of sustainable mobility.