Hvordan planlegges og besluttes utviklingen av havvind i Norge, og hvilke kriterier ligger til grunn?

Abstract

Bærekraftig energiproduksjon er en global utfordring. Fornybar energi hentet fra havvind er et satsingsområde for regjeringen og en målsetting gjennom energi til arbeid (St. Meld. 36, 2021-2022)). Gjennom institusjoners betydning (Moroni,2010) path-dependency (Geva-May. Peters og Muhleisen, 2019) og Multiple Streams Approach (Kingdon,1995) har oppgaven sett på hvordan planlegging og beslutning av havvindutvikling foretas i Norge og hvilke kriterier som ligger til grunn. Oppgaven har gjennom spørreundersøkelse, intervju, dokumentanalyse og litteraturstudie funnet tre viktige faktorer som påvirker planlegging og utvikling av havvind i Norge. Det første er manglende retningslinjer, rammeverk og klargjøring i helt essensielle prosesser fra myndighetssiden som skal skape fremdrift, forutsigbarhet og rammevilkår for industrien. Det andre faktorer er begrensningene «Havdyp» kriteriet som inngikk i selekteringsprossesen Norges vassdrag og energi direktorat fra 2010 la til grunn. Havdyp ble i denne perioden definert til å måtte være mellom 0-70 m og 120-400 m for å være aktuelle havvind områder. For at Norge skal ha mulighet til å nå 30 GW innen 2040, som er et utalt mål av regjeringen (Pressemelding, 83/22), må man vurdere andre havdyp enn det som inngikk i selekteringsprossesen fra 2010 (NVE,2010). Den tredje funnet er avvik mellom overordet plan om verdiskapning og respondenters forventning til industriutvikling. De overordnede planene er for brede til å kunne påvirke den nåværende utviklingen direkte og man har et misforhold mellom intensjon og praksis. Samtidig ser man et behov for mer samarbeid i forhold til areal og ressursutnyttelse som kan gi grunnlag for felles grunnundersøkelser og informasjonsinnhenting. Planlegging og utvikling av områdeselektering for havvind i Norge startet i 2009, men videre utvikling stopper da viktige prosesser ikke er besluttet av myndighetene. Dette skaper barrierer for videre framgang i havvindutviklingen i Norge.

Sustainable energy production is a global challenge. Renewable energy obtained from offshore wind is an area of focus for the government and an objective through energy for work (St. Meld. 36, 2021-2022). Through the importance of institutions (Moroni, 2010) pathdependency (Geva-May. Peters and Muhleisen, 2019) and Multiple Streams Approach (Kingdon, 1995), the thesis has focused on how planning and decision-making of offshore wind development is decided upon in Norway and what is the key criteria. Through policy analysis, survey, interview, and literature study, the thesis has found three important factors that affect the planning and development of offshore wind in Norway. The first is the lack of guidelines, frameworks, and clarification in essential processes from the government side that will create progress, predictability, and framework conditions for the industry. The other factor is the limitations "Sea depth" criterion that was included in the selection process Norway's watercourses and energy directorate from 2010. During this period, sea depths were defined as having to be between 0-70 m and 120-400 m to be relevant offshore wind areas. For Norway to have the opportunity to reach 30 GW by 2040, which is a goal by the government (Press release, 83/22), one must consider other sea depths than those included in the selection process from 2010 (NVE, 2010). The third finding is a discrepancy between the plan for value creation and respondents' expectations of industrial development. The overall plans are too broad to be able to influence the current development directly and there is a mismatch between intention and practice. At the same time, there is a need for more collaboration in relation to area and resource utilization, which can provide a basis for joint ground investigations and information gathering. Planning and development of area selection for offshore wind in Norway began in 2009, but further development stops as important processes have not been decided by the authorities. This creates barriers to further progress in offshore wind development in Norway.