Fagfornyelsen – En studie om implementering av fagfornyelsen med fokus på dybdelæring på videregående skoler

Abstract

Formålet med denne studien er å se hvordan det arbeides på skolene med implementering av fagfornyelsen og dybdelæring, og hva som preger prosessen i dette arbeidet. Det er også viktig å se på hvordan fagfornyelsen oversettes ved de valgte skoler. Konteksten er fornyelsen av læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020. Høsten 2020 ble den nye læreplanen for grunnskolen og videregående opplæring tatt i bruk. Nasjonale myndigheters hensikt med denne fagfornyelsen er at læreplanen skal være fremtidsrettet og aktuell for fremtidige yrker. Fagene er beholdt, men innholdet i fagene er fornyet. Målet er å styrke utviklingen av elevenes dybdelæring og forståelse. Dybdelæring kan defineres som prosessen der et individ blir i stand til å anvende det som er lært i en situasjon i en annen situasjon (Pellegrino & Hilton, 2012). Dette er den største endringen i grunnopplæringen siden innføring av Kunnskapsløftet i 2006. For å avgrense oppgaven er data innhentet fra to videregående skoler på Vestlandet. For å svare på problemstillingen er det valgt en kvalitativ metode med dybdeintervju av seks informanter, og deltakende observasjon i klasserom, på kjøkken og møterom/pauserom. Arbeidet tar utgangspunkt i følgende problemstilling: Hvordan implementeres fagfornyelsen med fokus på dybdelæring på yrkesfaglige videregående skoler? Resultatene fra innsamlet data viser at arbeidet med implementering av fagfornyelsen med fokus på dybdelæring er forsinket på grunn av korona. Studien viser en ledelse som kan virke som de ikke er samlet om implementeringen, og overlater arbeidet til avdelingene. Det ser ut til at begge skoler ser ut til å være skodd for arbeidet med fagfornyelsen når samfunnet er åpnet opp etter koronaepidemien. Begge skoler ønsker å arbeide med iverksettingen, men har kommet noe ulikt ut. Mine funn viser at på avdelingen for Restaurant- og matfag så arbeides det en del med fagfornyelsen, og da må en kunne tolke det til at det samme vil være gjeldende for de andre avdelingene på skolene. Det vises også til et godt arbeid i fagnettverk som arbeider med fagfornyelsen og dybdelæring. Det er mye positivitet til hvordan fagfornyelsen kan bli med det å tenke nytt, utfordre seg selv og egenutvikling. Det er en del elevmedvirkning i både klasserom og på kjøkken som er viktig del av fagfornyelsen.