Konflikt som kilde til løsning

Abstract

Masterprosjektet retter søkelyset mot hvordan ansatte i skolen forstår og håndtere konflikter i profesjonelle læringsfellesskap. Målet med studien har vært å oppnå innsikt i hvordan det oppleves for aktørene å arbeide i en skoleorganisasjon som vektlegger organisasjonslæring. Studien undersøker mønstre i interaksjon i profesjonelle læringsfellesskap, med vekt på hvordan ansatte forstår og håndterer konflikter i et slikt faglig samarbeid. Skole er en arena med høy grad av interaksjon, noe som innebærer at konflikter jevnlig vil kunne oppstå mellom ansatte, mellom lærer og elever og mellom lærere og foreldre (Aleman, 2009). Dipaola og Hoy (2001) vektlegger at konflikter må forstås som en del av skolehverdagen, og ifølge Spring (1993) har slike konflikter en tendens til å repeteres pga. skolens innebygde politiske, økonomiske og sosiale system. En utfordring ved å lede i komplekse systemer som skoler, er derfor håndtering av meningsbrytning og konflikter (Paulsen, 2021). Studiens forskningsspørsmål er utarbeidet med tanke på å belyse hvordan konflikter i profesjonelle læringsfellesskap kan fremme eller hemme utviklingsarbeid i skolen. Konflikter kan danne grunnlag for kreativitet og innovasjon, eller de kan føre til stagnasjon og frykt. For å utvikle kunnskap om ansattes erfaringer med konflikter i skoler som profesjonelle læringsfelleskap, er det benyttet kvalitativ metode og fokusgruppeintervju med 5-7 ansatte fra tre grunnskoler. De empiriske funnene er drøftet i en analyseramme med teoretiske perspektiv som belyser både det individuelle perspektivet og organisasjonsperspektivet. Informantenes erfaringskunnskap er drøftet ved hjelp av teorier om profesjonelle læringsfellesskap og teoretiske perspektiv på konflikter. Sentrale teoretiske bidrag om organisasjonslæring er Stoll et.al. (2006), Senge (2006), Earl og Timperley (2008), Roald (2012), Hargreaves & Connor (2019) og Paulsen (2021). I forhold til diskursen om konflikter er Edmondson (1999), Vindeløv (2013), Johnson & Johnson (1991) og Hjertø (2017) sentrale teorikilder. I studien kommer det fram at informantene har flere sammenfallende erfaringer i forhold til konstruktive eller destruktive konflikter i profesjonelle læringsfellesskap. Informantene peker på at det er behov for økt kompetanse om positive og negative gruppeprosesser i skolen. Det MR691. Kandidatnummer 414 og 431. Innleveringsdato 10.06.2022 3 pekes også på at det er ytterligere behov for å bygge psykologisk trygghet i skolens profesjonelle læringsfellesskap. Psykologisk trygghet kan bidra til kritisk tenkning, flerstemmighet, rom for å si ifra og at taus kunnskap blir gjort tilgjengelig for fellesskapet. For å få til flerstemmighet, pekes det på at det er behov for god møteledelse, med fokus på samskaping ikke bare medbestemmelse. Et annet sentralt funn indikerer at ansatte har lite eierskap til egne konflikter, noe som kan føre til at kommunikasjon og samarbeid svekkes. Studiens samlende materiale kan tyde på at forståelser av konflikt som kilde til løsning, kan styrke det profesjonelle læringsfelleskapet i skolen. Vektlegging av kunnskap og kompetanse, psykologisk trygghet og perspektiver på konflikt som eiendom, samt fokus på kommunikativ smitte, kan bidra til utviklingen av tredje generasjons profesjonelle læringsfellesskap preget av sammenkoblede grensearbeid.