Operasjonssykepleie: En symfoni i flere akter

Abstract

Bakgrunn: Operasjonssykepleie er den eldste spesialiseringen innen sykepleie. På operasjonsstuen spiller operasjonssykepleieren en viktig rolle i behandlingen av pasienten, men deres arbeidsoppgaver og ansvarsområde er vanskelig å sette ord på og lite kjent for andre. Operasjonssykepleiere arbeider i to roller, den sterile og den koordinerende. Tidligere er den sterile rollen blitt sett på som den viktigste av de to rollene og det har vært lite fokus på den koordinerende. Hensikt: Hensikten med denne studien var å se på hvilke utfordringer operasjonssykepleieren hadde på operasjonsstuen, samt hvordan utfordringene blir løst. Vår problemstilling ble «Hvordan bidra til flyt på operasjonsstuen?» Metode: Denne masteroppgaven er et kvalitativt forskningsprosjekt, vi utførte observasjoner og individuelle intervju av operasjonssykepleiere ved forskjellige avdelinger. Det ble utført fem observasjoner og åtte intervjuer. Metodologien i denne studien er grounded theory, og analysering og datainnsamling ble gjort parallelt. Resultat: Gjennom analysen kom det fram to forhold og tre strategier. Hovedutfordringen «hvordan bidra til flyt på operasjonsstuen», og kjernekategorien «synkronisering», som var hvordan de løste hovedutfordringen, er utviklet fram av data. For å oppnå dette må operasjonssykepleier planlegge, arbeide i team og ha en kontinuerlig utvikling. Konklusjon: Operasjonssykepleieren er en viktig del av det kirurgiske teamet. Gjennom kunnskap og forståelse synkroniseres arbeidet for at teamet skal oppnå flyt. En god flyt bidrar til økt pasientsikkerhet, redusert operasjonstid og godt arbeidsmiljø. Samtidig er ikke flyten på operasjonsstuen noe som blir til av seg selv. Gjennom arbeidserfaring opparbeider operasjonssykepleieren kunnskap og ferdigheter som bidrar til at uforutsette hendelser kan forebygges eller håndteres raskt