Gevinsten av systematisk debriefing

Abstract

Helsepersonell utsettes for sterke inntrykk og overveldende opplevelser i arbeidet. I størst grad helsepersonell som er en del av den akuttmedisinske kjeden, hvor akutt, kritisk syke eller skadde pasienter blir en del av arbeidshverdagen. Konsekvensen av å arbeide i uforutsigbare omgivelser, hvor tid, trygghet i arbeidet, faglige kunnskaper og praktiske ferdigheter kan være avgjørende for pasienten, er utvikling av negative senfølger. Følgene kan vises som utbrenthet, medfølelsestretthet eller sekundær traumatisk stress. Ved å benytte debriefing som en del av arbeidshverdagen, kan man både bearbeide overveldende inntrykk og samtidig lære av erfaringene. Dermed bli tryggere i arbeidet, bedre samarbeidet og øke pasientsikkerheten. I tillegg kan man unngå turnover fra yrket og sykefravær. Hovedhensikten med studien er å kartlegge i hvilken grad debriefing benyttes blant de ulike instansene i den akuttmedisinske kjeden. Samtidig som den gir et bilde på behovet og interessen for debriefing blant helsepersonell. Studien bygger på et kvantitativt forskningsdesign, gjennom tverrsnittsundersøkelse. Det er benyttet et spørreskjema, med både påstander og spørsmål med forhåndsdefinerte svaralternativer. Totalt 126 respondenter fra to ulike distrikt i Helse Vest deltok i undersøkelsen. Studien har et sykepleiefaglig perspektiv og i den forbindelse skulle de inviterte deltakerne oppfylle kriteriet om utdanningsnivå innen ambulansefag, sykepleie eller intensivsykepleie. Spørreundersøkelsen foregikk anonymt og ble innhentet i papirform. Datamaterialet ble deretter registrert og analysert ved hjelp av SPSS programvare. Hovedfunn fra studien viser at debriefing blir i størst grad benyttet i den prehospitale delen av den akutt medisinske kjeden. Det er i hovedsak uformelle samtaler mellom kollegaer, utført på eget initiativ som utgjør den største andelen i hvilken grad debriefing benyttes. Studien belyser en stor interesse for debriefing blant helsepersonell i den akuttmedisinske kjeden. Resultatene bekrefter at det er behov for debriefing både prehospitalt og inhospitalt i møte med den akutt/kritisk syke/skadde pasienten. Det utføres i liten grad formell debriefing med andre faggrupper eller instanser. Allikevel er deltakerne enig i at debriefing fører til ulike gevinster både for egen fagutvikling, styrket teamsamarbeid og økt pasientsikkerhet. Uklare retningslinjer for bruken av debriefing fremkommer i studien. Dette indikerer behov for et tilpasset system for debriefing, for at det skal kunne implementeres som en obligatorisk del av arbeidet.