Pasienters opplevelser og erfaringer med det dagkirurgiske forløpet etter gjennomgått neseseptumplastikk

Abstract

Bakgrunn: Stadig flere pasienter får gjennomført dagkirurgi, og store fremskritt innenfor anestesi og kirurgisk teknologi gjør det mulig å gjennomføre flere inngrep dagkirurgisk. I dagens helsevesen er det stort fokus på effektivisering, produktivitet, besparelser og å korte ned helsekøen. Som anestesisykepleiere kan det være utfordrende å arbeide innenfor disse rammene, samtidig som pasienten skal føle seg ivaretatt. Hensikt: Hensikten med denne studien er å øke forståelsen av hvordan dagkirurgiske pasienter, som har gjennomført neseseptumplastikk (skjev neseskillevegg), erfarer og opplever det dagkirurgiske forløpet. Anestesisykepleier er en sentral del av det dagkirurgiske teamet, og studien belyser betydningen anestesisykepleiers rolle og funksjon har for pasienten gjennom forløpet. Metode: Studien har et kvalitativt design med fenomenologisk tilnærming. Data ble samlet inn via semistrukturerte muntlige intervju. Utvalget består av 6 pasienter som har gjennomgått neseseptumplastikk dagkirurgisk. Det er benyttet systematisk tekstkondensering som analysemetode. Resultat: Funnene viser seg i tre hovedkategorier. Første kategori er «Effektivitetens dilemma- forberedelse». Resultatene tyder på en divergens mellom det informantene tror skal skje, og det de opplever. Informasjon er en viktig del av forberedelsen, og det kommer frem at deltakerne opplevde varierende informasjon rundt forløpet som de tolket ulikt. Dette resulterte i at noen opplevde informasjonen som mangelfull, som igjen førte til forvirring, usikkerhet og urealistiske forventninger. Det viste seg at deltakerne ønsket at det dagkirurgiske forløpet skulle ta så liten tid som mulig, og de ønsket å komme seg fortest mulig hjem. I andre kategori som omhandler «Trygghet og håp», belyses viktigheten av å føle seg trygg, ivaretatt og sett gjennom alle ledd i det dagkirurgiske forløpet. Informantenes håp om bedring kommer også frem som en viktig motivasjonsfaktor som bidrar positivt til det perioperative forløpet. I siste kategori, «Å være sin egen pleier», kommer det frem at informantene opplever dårlig søvnkvalitet etter hjemkomst, samt forvirring rundt hvordan egenbehandlingen skulle utføres. Det viser seg også at enkelte opplevde mulige komplikasjoner uten å kontakte helsevesenet. Konklusjon: Informantene er stort sett fornøyd med det dagkirurgiske forløpet, men trekker frem enkelte forbedringsområder som informasjon og oppfølging etter hjemkomst. På bakgrunn av dette konkluderer vi med at pasientene kunne hatt en bedre rekonvalesens og opplevelse av det dagkirurgiske forløpet dersom det blir gjort forbedringer i praksis