Bruk av tolketjenesten i sykepleiefaget: En praxeologisk registrantanalyse av sykepleier arkivet fra 1965-2021

Abstract

Dette er en masteroppgave om sykepleiefagets posisjoneringer til bruk av tolk i møte med den annen språklige pasienten med innvandrerbakgrunn. Både privat og i arbeid på intensivavdelinger har vi erfart at det sjeldent brukes kvalifisert tolk i møte med denne pasientgruppen. Tidligere forskning understreker våre erfaringer og vi har derfor hatt et ønske om å dykke dypere inn i bruk av tolketjenesten i det norske helsevesenet. Studiens hensikt er å forstå og forklare hvordan det har seg at sykepleiere posisjonerer seg til tolketjenesten i møte med annen språklige innvandrerpasienter som de gjør som de gjør. Studien er basert på en antakelse om underforbruk av tolketjenesten i helsevesenet. Denne antakelsen har vi undersøkt ved hjelp av analyse fra tidsskriftet Sykepleien fra 1965 – 2021, tidsskriftet Inspira fra 2015- 2021 og pensumlitteratur fra master i klinisk sykepleie ved Høgskolen på Vestlandet (HVL). Analysene er fundert i den franske sosiologen Pierre Bourdieus teori om språkets symbolske makt, praxeologisk vitskapsteori og praxeologiske registrantanalyser med tilhørende konstruksjoner av habitus. Resultat: Tidsskriftet sykepleien er det tidsskriftet som har posisjonert seg om tolketjenesten. Fra et historisk perspektiv fra år 1977 til 2021 har vi sett hvordan sykepleiefaget og tilhørende agenter har posisjonert seg til tolketjenesten og prøvd å belyse kommunikasjonsutfordringene de erfarer i møte med annen språklige pasienter med innvandrerbakgrunn. Konklusjon: Grad av sosial-, økonomisk- og kulturell kapital var drivkraften bak agentenes konstruksjon av habitus og deres posisjoner og posisjoneringer til tolketjenesten. Norskspråket har tatt sin dominante plass i samfunnet noe som disponerer for utøvelsen av symbolsk vold mot andre minoritetsspråk og ulike grupper mennesker